I høst skal omgangskretsen til mannen i 20-årene ha fått sjokkbeskjeden om at finnmarkingen hadde reist til Syria for å knytte seg til Den islamske staten (IS).
Gutten kom til Norge som barn og vokste opp i Vadsø i Finnmark. NRK har vært i kontakt med familien til mannen, som ikke ønsker å bli intervjuet.
Mannen fra Vadsø er én av 45 norske fremmedkrigere som NRK har kartlagt bakgrunnen til.
Kartleggingen viser at desidert flest fremmedkrigere kommer fra Østlandsområdet. NRK vet om 10 personer som har reist fra Oslo, men hele 15 har reist fra kommuner i Østfold:
- Fredrikstad: 9
- Moss: 2
- Halden: 2
- Våler: 1
- Rygge: 1
Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste Benedicte Bjørnland, kjenner seg igjen i NRKs kartlegging.
– Vi har over tid sett at det har vært en negativ utvikling i et miljø sentrert rundt Oslo og i områdene rundt.
Reiser fra hele landet: – Det som skiller resten av landet fra østlandsmiljøet er at det er mer fragmentert. Vi ser ikke miljøene like tydelige og organiserte, sier PST-sjef Benedicte Bjørnland.
Foto: Camilla H. Wernersen / NRK– Noen reiser også fra steder som Hordaland og Troms. Er det noe som uroer PST?
– Vi ser reisevirksomhet til Syria og Irak fra hele landet. Det som skiller resten av landet fra østlandsmiljøet er at det er mer fragmentert. Vi ser ikke miljøene like tydelige og organiserte, det er mer enkeltindivid som vi fanger opp enten når de har reist, eller som vi vet om før de har tenkt til å dra, sier Bjørnland.
– Må bygge broer
Guro Ødegaard, forsker ved Institutt for Samfunnsforskning, sier at gode lokalsamfunn er avgjørende for at ungdommene skal bli godt integrert.
– I lokalsamfunn der de har koblet sammen idrettslag, velforeninger, trossamfunn, skoler og fritidsklubber og sørga for at alle er med på å skape gode oppvekstmiljø, har de lyktes i mye større grad.
NRKs kartlegging viser at 60 prosent av fremmedkrigerne innvandret til Norge som barn.
Ødegaard mener at mange lokalsamfunn er for dårlige til å bygge broer mellom ulike miljø i dag.
– I ungdomstida er mange på jakt etter sin egen identitet. Det er klart at unge med en tokulturell identitet kanskje strever mer med å finne balansen mellom foreldrene, sin hjemlandskultur, og det å tilpasse seg også et majoritetssamfunn. At de har arenaer der de kan snakke om det som er vanskelig, virker å vere ekstremt viktig.
