Håper analyseverktøy kan forhindre drap begått av alvorlig psykisk syke

NRK har bedt flere av landets største politidistrikt peke på hva de mener er de største utfordringene når det gjelder å forebygge drap begått av alvorlig psykisk syke.

John Reidar Nilsen, visepolitimester i Hordaland politidistrikt, legger ikke skjul på at temaet er komplisert.

– For det første må man ha et system som fanger dem opp, og det må ofte være familie. Når det gjelder dem som ikke kan straffes, men ikke er så syke at de kan tvangsbehandles – og deretter begår et nytt lovbrudd, er det et dilemma, sier Nilsen.

Overfor NRK erkjenner han raskt at at han ikke sitter på noen enkel løsning for å forhindre drap begått av alvorlig psykisk syke.

– Det finnes også mange personer som har et konkret sykdomsbilde, men som ikke utgjør noen fare der og da. Av og til er det handlinger man ikke kan forutse, sier Nilsen.

• Les også: 102 drept av alvorlig psykisk syke

Innfører verktøy som identifiserer fare

NRKs kartlegging viser at 9 av 10 ofre hadde en relasjon til den som drepte dem – enten i nær familie, venn/bekjent eller partner.

Politimester Hans Vik i Rogaland politidistrikt viser først og fremst til et nytt analyseverktøy som skal forhindre drap i nære relasjoner når han blir spurt om politiet besitter de virkemidlene de trenger for å hindre at alvorlig psykisk syke begår drap.

Dette verktøyet er SARA, «Spousal Assault Risk Assessment Guide», holder på å innføres i Politi-Norge i disse dager.

– Dette har til hensikt å mer presist å kunne identifisere personer i nære relasjoner som representerer en særlig og umiddelbar fare for vold, forklarer Vik.

• Les også: Slik er ofte gjerningspersonen: Mann, alvorlig lidelse og ruset

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Svært viktig verktøy

Metodikken bak SARA har til hensikt å forebygge framtidig vold, og omfatter de mest kjente risikofaktorene for gjentatt partnervold som forskning har kommet fram til. Dette omfatter både risikofaktorer hos voldsutøveren, og sårbarhetsfaktorer hos den voldsutsatte.

Politidirektoratet har tidligere uttalt at verktøyet skal rulles ut i alle landets politidistrikt. I Asker og Bærum er man så smått i gang med å benytte seg av analyseverktøyet.

Politiinspektør Nina Kristensen Bjørlo trekker også fram SARA når NRK spør om politiet har verktøyene de trenger for å forhindre drap begått av alvorlig psykisk syke.

– SARA har vært brukt i Sverige gjennom flere år, og resultatene har vært svært gode. Vi ser på metodikken som et viktig verktøy til å forebygge volds- og drapshandlinger i nære relasjoner, sier Bjørlo, som påpeker at implementeringen av SARA er «helt i startfasen».

Samtidig mener politimesteren at samarbeidet med spesialisthelsetjenestene og behandlingsinstitusjonene fungerer godt.

• BAKGRUNN: – Psykisk syke er ikke farlige

Ikke vesentlige endringer

Ann-Kristin Olsen ledet for fire år siden utvalget som gransket drap begått av alvorlig psykisk syke.

I Olsen-utvalgets rapport fra 2010 het det blant annet: «Det bør utredes nærmere hvordan personer med kombinasjon alvorlig personlighetsforstyrrelse, rus og gjentatte voldelige episoder kan sikres en bedre oppfølging. Et nært og forpliktende samarbeid mellom politi, kriminalomsorg og helse- og sosialvesen kan bidra til å sikre tryggere håndtering av dyssosial og utagerende atferd».

Når det gjelder konsekvensene av Olsen-utvalgets rapport, er ikke disse store, ifølge Hans Vik i Rogaland.

– Det har siden 2010 ikke skjedd noen vesentlige endringer i samarbeidsformene mellom politi, kriminalomsorg og helse- og sosialvesen uten at dette samarbeidet dermed skal karakteriseres som ikke-fungerende, sier Vik.

Han påpeker at politiet har utstrakt samarbeid med spesialisthelsetjenester og behandlingsinstitusjoner. Dette særlig fordi personer som blir meldt savnet i løpet av et år har tilknytning til slike institusjoner.

– Vi vil vurdere det dit hen at samarbeidet med spesialhelsetjenesten og behandlingsinstitusjonene er godt, sier Vik.

– Politiet kan bli bedre

Natt til søndag 22. mars 2009 ble tre personer drept på Tomasjord i Tromsø. Det var til dette drapet som var utgangspunktet for at Olsen-utvalget ble nedsatt. Frits Blix Hansen, som mistet datteren den gang, snakket for første gang med media og NRK denne uken, for å heve en debatt om hvordan samfunnet tar vare på alvorlig psykisk syke.

Ole Bredrup Sæverud er politimester i Troms politidistrikt. Han husker Tomasjord-saken godt, som aktor i begge rettsinstanser. Av hensyn til de pårørende ønsker han imidlertid kun å snakke generelt om problematikken knyttet til alvorlig psykisk syke som dreper.

Sæverud mener politiet kan bli bedre på å formidle informasjon til helsevesenet om alvorlig psykisk syke man kommer i kontakt med.

– Diskusjon rundt dette temaet har vi hatt i distriktet i flere år, og avhengig av hvilke vurderinger vi gjør er ikke taushetsplikten her noe hinder, mener Sæverud.

– Et spørsmål av moralsk karakter

Sæverud mener det grunnleggende spørsmålet når det gjelder hvordan drap begått av alvorlig psykisk syke skal forhindres, er et av moralsk karakter:

– «I hvor stor grad kan man bruke tvang mot individer på bakgrunn av statistiske funn?», spør Troms-politimesteren.

Han påpeker også at det er enklere å identifisere risikofaktorer som psykisk lidelse, rus og voldshistorikk etter at et drap har blitt begått.

– Men spørsmålet er hvor mange oppfyller disse kriteriene, uten å begå drap? Det spørsmålet må stilles før man kan begynne å drøfte verktøy eller virkemidler, sier Sæverud, og legger til:

– Hvis 5 prosent av dem som hadde en slik historikk endte opp som drapsmenn, hvilke tiltak vil vi akseptere iverksatt for de øvrige 95?

Sæverud mener forskning kan gi gode risikovurderinger i helsevesenet, og at dette kan minske sjansen for at vold og drap begås. Samtidig påpeker politimesteren at det er vanskelig å måle effekten av dette, og mener det henger sammen med risikoen samfunnet er villig til å akseptere.

– Kan vi tåle en drapsrisiko på 1 prosent? Hva med 0,1 prosent? I tillegg er det kun tilfellene der risikoen slo til som blir omtalt. Ikke alle de "avvergede drapene", påpeker Sæverud.

NRK har kartlagt 228 drapssaker mellom 2003 og 2012. Nær halvparten av ofrene ble drept av personer med alvorlige psykiske lidelser. Ofte er det menn født i Norge, uten jobb, men med rusproblemer og en voldelig fortid, som står bak drapene, viser NRKs undersøkelse.

I dommene NRK har lest kommer det fram at nær halvparten av alle ofrene er drept av en person som er tidligere dømt. Av disse er 28 personer drept av en person som er dømt for vold eller trusler.