– Vi tar bort førerretten før ulykken skjer, og før den ruspåvirkede kjøringen skjer. Alt som kan påvirke kjøreferdigheter tar vi tak i nå, forteller Kjellbjørn Johansen som er fagansvarlig for trafikk ved Molde politistasjon.
I 2010 gikk politiet, Statens vegvesen og helsevesenet i Møre og Romsdal, sammen om et prosjekt som hadde som mål om å inndra førerkortet fra langt flere uskikkede sjåfører enn hva tilfellet hadde vært tidligere.
Mange trafikkdødsfall i fylket førte til at man ønsket å gjøre noe for å bedre sikkerheten. I 2008 hadde 24 mennesker omkommet i trafikken i fylket. I 2009 var tallet 20.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Antall tilfeller der politiet inndro førerretten i Møre og Romsdal økte fra 150 per 100.000 førerkort i 2009, til over 900 i 2011. En seksdobling.
Nivået i resten av landet lå på mellom 200 og 300 førerkort både i 2009 og 2011.
– Det er et veldig høyt tall. I landssammenheng har det aldri vært i nærheten i noen andre fylker på grunn av dette, sier Johansen.
– Fått vekk førere med høy risiko
Og satsingen lønte seg. I 2011, det første hele året med den nye satsingen, var tallet redusert til fem omkomne, og året etter var tallet seks.
I mars i år konkluderte en rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) med at antall dødsulykker i Møre og Romsdal hadde gått ned med 66 prosent etter den økte innsatsen, sammenlignet med 35 prosent i resten av landet.
– Det tyder på at det de har gjort i Møre og Romsdal har ført at de har fått vekk noen av de førerne som har høyest risiko, forteller forsker Fridulv Sagberg, som står bak rapporten fra TØI.
Assisterende fylkeslege i Møre og Romsdal, Cato Innerdal, forteller at det er en del grupper som skiller seg spesielt ut som risikoførere.
– De som bruker vanedannende legemidler, de som har rusproblemer, og så er det en ganske stor gruppe av dem som har ulike former for kognitiv svikt – demenslidelser og slikt, sier Innerdal til NRK.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Berømmer legene
Ifølge lovverket har leger meldeplikt til politiet dersom en person ikke er skikket til å kjøre bil. Men dette hadde ikke blitt praktisert så nøye før man økte bevisstheten rundt det i 2010. Det førte til kursing og opplæring av helsepersonell, ansatte i vegvesenet og politiet.
Innerdal berømmer legene og psykologene i fylket for hvordan de har fulgt opp den viktige satsingen.
Artikkelen fortsetter under videoen
– De har tatt tak i dette på en veldig god måte og sørget for å både varsle pasientene om at de ikke skal kjøre bil når de bruker legemidler av en viss type, og varslet ifra når dette har blitt en langvarig tilstand, sier han.
Jan-Erik Myhr i Statens vegvesen har sammen med Johansen og Innerdal hatt en ledende rolle i det de kaller «Møre og Romsdal-modellen».
Han sier at de hele tiden har hatt troen på at det de har holdt på med har noe for seg, og er svært glad for at det har gitt uttelling.
– Når vi får en rapport som konkluderer med at dette er et konstruktivt bidrag, så er det kjekt å se at andre sier det vi også gjør, sier Myhr.