Hopp til innhold

Magefølelse og kjemi avgjør jobbintervjuet

Humor og sosial intelligens avgjør flere jobbintervjuer enn du tror. Forskere som har vært flue på veggen i mange bedrifter er overrasket over hvor mye sosial dyktighet avgjør.

Erika Braanen Sterri og Jon Rogstad

Forskerne Erika Braanen Sterri og Jon Rogstad har vært med på 67 jobbintervjuer og beskriver et rollespill der sosiale ferdigheter, likhet og felles humor avgjør hvem som får jobbtilbud.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Da forskere fra Fafo var med som observatører i 67 jobbintervjuer i Oslo-området, fant de ut at arbeidsgivere ofte ikke spør rett ut om det de lurer på. I stedet velger de ofte å tolke svarene på andre spørsmål for å finne ut om en jobbsøker vil passe inn på arbeidsplassen.

Jobbsøkere som vurderes å «passe inn» i organisasjonskulturen kommer ofte best ut av et jobbintervju. Forskere fant ut at sjefens magefølelse og stemningen under intervjuet ofte var utslagsgivende.

Jon Rogstad
Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

– I et jobbintervju handler det om å finne den som passer best inn, ikke nødvendigvis den faglig sterkeste. Feil klær og humor som ikke treffer kan gjøre deg uaktuell for en jobb, sier forskningsleder Jon Rogstad ved forskningsstiftelsen Fafo.

Sammen med Fafo-kollega Erika Braanen Sterri har Rogstad fulgt fem ansettelsesprosesser på et sykehus, et hotell, en radiostasjon, en interesseorganisasjon og en ideell organisasjon. Stillingene som skulle fylles var turnuslege, kjøkkensjef, daglig leder, programkoordinator og personalrådgiver. Forskningen er finansiert av Nav.

De fant ut at evnen til å «lese situasjonen» og «sosial musikalitet» ofte avgjør hvem som får det endelige tilbudet om jobb etter intervjuet.

Mistet jobben på grunn av fargevalg

Om man kan utføre jobben er i stor grad kartlagt via søknadens beskrivelse av utdanning og erfaring. Selve jobbintervjuet dreier seg om å skille mellom de som allerede er funnet å være kvalifiserte. Da kommer spørsmålet om søkerne «passer inn» i fokus, konkluderer de.

Rogstad og Sterri ønsket å finne ut hvor godt egnet jobbintervjuet er som virkemiddel for å skille mellom allerede kvalifiserte arbeidssøkere. De så på hvordan jobbsøkeren framsto, hva vedkommende mente å signalisere, hvem han/hun faktisk er, og hvordan vedkommende ble oppfattet.

Arbeidsgivere leter etter flere ting, både faglige og personlige. I tillegg til klassiske elementer som erfaring og utdanning, viste det seg at felles humor og fritidsinteresser spiller inn, men at også klær og ytre fremtoning har stor betydning.

I et av intervjuene som forskerne overtar, mistet trolig en kandidat jobben fordi hun ankom i oransje tights.

– Når man både skal kjenne kodene og gli inn i jobbkulturen, gjør det at det oftere blir vanskeligere for folk med minoritetsbakgrunn, sier Jon Rogstad.

Et tolkningsspill

En jobbsøker som klarer å svare på spørsmål som ikke blir uttalt direkte, har en fordel.»

Erika Braanen Sterri, forsker ved FAFO
Erika Braanen Sterri

Erika Braanen Sterri sier mange arbeidsgivere ikke spør direkte om det de ønsker svar på.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Forskerne kaller intervjuet et tolkningsspill der både den arbeidssøkende og arbeidsgiver ønsker å få et innblikk i hvem den andre er bak masken.

Forskerne fant ut at det flere ganger var dårlig samsvar mellom hva intervjuerne oppgir at de ser etter, og hva de faktisk spør om.

Hun sier at for en arbeidssøker er det ofte en gåte hvordan de skal møte uuttalte kriterier. Ofte er måten man svarer på vurdert som viktigere enn hva man faktisk sier.

– Dette viser at en jobbsøker som klarer å svare på spørsmål som ikke blir uttalt direkte, har en fordel. Kort sagt, evnen til å «lese situasjonen», det man kan omtale som sosial musikalitet. Slike ting er avgjørende, siden det påvirker det som vi gjerne kaller kjemi eller magefølelse, sier Erika Braanen Sterri.

Tror de klarer å se bak masken

Analysene viser at arbeidsgiverne kan stille saklige spørsmål, men det de
vurderer, er ikke om svaret er riktig eller galt, men måten arbeidssøker velger å svare på.

– Vi kan si at mens mange antar at intervjuet handler om å finne ut hvem som passer til jobben, er det etter vår erfaring i praksis oftere snakk om hvem som passer inn i organisasjonen, sier Rogstad.

Forskerne fant ut at arbeidsgivere tror de er særlig gode menneskekjennere, og mener at de klarer å avdekke hvem søkeren faktisk er.

I praksis fant forskerne at arbeidsgiverne så etter noe de kunne forstå og personer de trodde ville passe inn i virksomheten.

– De leter etter tegn eller signaler som de kan forstå og bruke som indikatorer på hvor godt søkeren vil passe inn i virksomheten. Klær, felles humor og fritidsinteresser kan være med på å forsterke dette inntrykket, sier han.

Mangfold i teori, likhet i praksis

Funnene i rapporten indikerer at idealer om mangfold muligens bidrar til at arbeidsgiverne inviterer noe bredere inn til intervju, men i sluttrunden – når beslutningen skal tas – er det lite som tyder på at det blir gjort noe bevisst for å sikre mangfoldet.

– I siste runde er fritt fram for å favorisere likhet, sier Sterri.

Søkere som synes å være litt på siden av det arbeidsgiverne har definert som normalen i virksomheten, for eksempel med hensyn til politiske verdier, humor, sosiale koder, blir i siste runde vurdert som uaktuelle.

Forskerne mener at jo mer skjønn blir vektlagt, desto mindre blir mangfold prioritert.

Braanen og Sterri beskriver en situasjon der mye står på spill. Ikke bare for arbeidssøker mens også for bedriften. Feilansettelser er kostbare, og mye skal kartlegges i løpet av den timen intervjuet varer.

Ifølge konsulentselskapet Proffice er om lag 15 prosent av alle nyansettelser feilansettelser. Selskapet har beregnet at en nyansettelse i gjennomsnitt koster rundt 600 000 kroner, og feilansettelser mye mer.

For den som søker jobb er prosessen også avgjørende og av stor økonomisk og sosial betydning.

Øver til intervju

At arbeidsgiver mener at du «passer inn», er ofte helt avgjørende."

Knut Stundal, karriererådgiver i Syslab
Knut Stundal

Knut Stundal leder arbeidssøkerkurs og sier de legger stor vekt på å øve til intervjuet.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Knut Stundal leder jobbsøkerkurs for bedriften Syslab som blant annet brukes av Nav. Han sier at forskernes funn stemmer godt med erfaringene han har gjort og tidligere forskning fra andre land.

– Jeg er ikke overrasket. Dette er en hverdag vi kjenner godt, hvor kjemi, intuisjon og magefølelse er avgjørende. Det hele dreier seg om den tilliten du klarer å bygge under intervjuet. Det gjelder alt fra håndtrykk, blikkontakt, antrekk og hvordan du verbalt presenterer din kompetanse og din motivasjon, sier Stundal.

Han forteller at jobbintervjuet og selvpresentasjon er en sentral del av kursene.

– Det er viktig å både kunne forstå og speile de som intervjuer deg. På kursene bruker vi mye tid på å øve på jobbintervjuet slik at jobbsøkerne skal lære hvordan de formidler egen kompetanse og «selger seg inn» som den som fyller virksomhetens behov best.

Filmer liksom-intervjuer

Han sammenligner jobbintervjuet med en salgsprosess, hvor halvdelen av prosessen er å presentere kompetanse og egenskaper, men hvor slaget ofte utkjempes i den andre halvdelen – som er opplevelsen av din motivasjon og «branding».

– Det er en stor investering å ansette noen, og du skal selge inn deg og din kompetanse selv som løsningen på et behov. Vi bruker veldig mye tid på å trene på dette gjennom egenpresentasjoner og intervjuer som vi filmer og analyserer.

Han påpeker at det er viktig å huske at når folk blir innkalt til intervju, er de som oftest allerede funnet å være kvalifisert. Det som gjenstår er å overbevise om at du er motivert, blir en all right kollega og er den som kan fylle bedriftens behov best.

– Å passe inn er ofte helt avgjørende, sier han.

– For mye fokus på det sosiale

Kristin Moseby

Kristin Moseby var gjennom flere jobbintervjuer på nyåret, og mener at det ofte er for stort fokus på det sosiale.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

Kristin Moseby fra Oslo var gjennom en jobbsøkeprosess i våres, og kjenner seg også igjen i forskernes konklusjoner. Hun ser det som en stor fordel om man klarer å speile intervjuerne og har evne til å lese det sosiale spillet.

– Gitt at man oppleves som kvalifisert, tror jeg også at intervjueren bruker magefølelse og vurderer om søkeren er en person som man ser for seg som en god kollega, sier hun.

Hun mener at vi vektlegger det sosiale for sterkt i mange sammenheng.

– Vi burde ha større fokus på i hvilke sammenheng de sosiale egenskapene virkelig er viktige. Man går kanskje glipp av ressurser som ville gitt et verdifullt og nødvendig bidrag til virksomheten ved å utelukke dem som ikke er så flinke til å lese spillet, sier Kristin Moseby.

Suksess etter nervøs debut

Sahar Gulzar

Sahar Gulzar sier det er viktig å vise i intervjuet at man er motivert for jobben.

Foto: Signe Karin Hotvedt/NRK

En som står helt i starten av sin karriere er 22 år gamle Sahar Gulzar fra Oslo. Hun kom til Norge for bare to år siden, men har lært seg norsk på rekordtid og studerer nå klinisk ernæring på Universitetet i Oslo.

I sommer var hun på tre jobbintervjuer, noe som var uvant for henne med bakgrunn fra Pakistan hvor det er meget uvanlig med intervju.

–Jeg var nervøs, men prøvde å vise at jeg var motivert og arbeidsvillig. Det var vanskelig å svare på hypotetiske situasjoner og å forklare hva jeg kunne gi til jobben. Men erfaringen var fin, og jeg føler meg nå mer selvsikker, sier hun.

Av de tre jobbene Sahar Gulzar søkte, var Tusenfryd-jobben den hun følte at hun hadde mest å gi i, og hvor hun tenkte at hun passet best inn. Arbeidsgiver var tydeligvis enig, for i sommer arbeidet hun på et av spisestedene i parken.

AKTUELT NÅ