Hopp til innhold

Stadig flere tar med seg resistente bakterier hjem fra utenlandsferien

Antibiotikaresistente bakterier hos nordmenn som har vært i utlandet øker kraftig, viser nye tall fra Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens. – Dette kan skape enorme problemer for det norske helsevesenet, sier forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet.

Resistente bakterier.

Stadig flere av oss tar med oss antibiotikaresistente bakterier med til Norge fra utenlandsopphold.

Foto: Anette Dotseth Stensholt / NRK

– Det er ganske tydelig at den økningen vi ser i Norge først og fremst skyldes at vi stadig oppdager personer som er smittet utenfor Norge, sier Elstrøm til NRK.

Et utdrag fra årets rapport for Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens viser at det ble oppdaget nesten 2600 tilfeller av MRSA i Norge. Det er en økning på 14 prosent fra året før.

MRSA er gule stafylokokker, bakterier som de fleste kan ha på huden eller i nesen. Enkelte av disse stafylokokkene er resistente mot viktige typer antibiotika. Når bakteriene har dette resistensmønsteret, kalles de MRSA og kan i verste fall føre til livstruende sykdommer.

– Fatale konsekvenser

Dersom forekomsten av antibiotikaresistente bakterier fortsetter i samme tempo, blir konsekvensene fatale, mener Elstrøm.

– Da vil infeksjoner igjen bli den største årsaken til død, sier han og legger til at flere typer kreftbehandling kan bli nytteløse, sier han og legger til at flere typer kreftbehandling kan bli nytteløse:

– Har vi ikke kontroll på infeksjonene hos kreftpasienter, så vil kreftbehandlingen svikte i stor grad. Det gjelder andre behandlinger også.

– Kan ikke vinne kampen

Overlege Dag Berild

Overlege Dag Berild.

Foto: Hans Erik Lindbom / NRK

Til tross for at Norge er et av landene med lavest forekomst av antibiotikaresistente bakterier, er Elstrøm svært bekymret. Han tror de gode smitteverntiltakene vi har i Norge, som omfattende testing og isolasjon, blir umulige å holde ved like.

– Jo flere pasienter vi får inn på sykehusene som har antibiotikaresistente bakterier, jo vanskeligere blir det å isolere. Det blir vanskelig å oppdage alle, men også å håndtere det på en god måte, sier han.

Professor og overlege infeksjonsavdeling ved Oslo universitetssykehus, Dag Berild, er enig med Elstrøm og sier at vi aldri kan vinne kampen mot resistens.

– De fleste gule stafylokokker i Norge er importert, men vi kan ikke stanse å reise. Så det er veldig vanskelig å stanse importen. Men vi kan redusere og forbedre antibiotikabruken, sier han til NRK.

– Men dette er et globalt problem, og vi klarer det ikke alene i Norge.

Stor utfordring for helsevesenet

 Frode G. Hestnes

Frode G. Hestnes i Helsedepartementet.

Foto: Fredrik Laland Ekeli / NRK

Det norske helsevesenet har nå en stor utfordring foran seg. I en fersk rapport har Elstrøm og kollegene hans funnet ut at pasienter med antibiotikaresistente bakterier i snitt ligger åtte dager lengre på sykehus.

– Jeg tror vi rett og slett må ta høyde for at det kan skje og vil skje, sier statssekretær Frode G. Hestnes i Helsedepartementet om utfordringene når det gjelder økonomi og sykehuskapasitet som følge av antibiotikaresistensøkningen.

Rådene fra Elstrøm er tydelige.

– Vi må prøve å opprettholde så omfattende og gode smitteverntiltak så lenge vi klarer, for å hindre en økende forekomst på tross av en økende import av resistente bakterier, sier han.

– Er dette noe Norge vil klare å kontrollere de neste ti årene?

– Nei, svarer forskeren.

Men Hestnes mener at vi må prøve så lenge vi kan, og påvirke der vi kan.

– Det er en økende oppmerksomhet rundt dette, ikke bare i Norge, men i verden og EU også, sier Hestnes.

AKTUELT NÅ