Hopp til innhold

Topplederlønna i staten fortsetter å øke

Samtidig som norske lønnsforskjeller stiger, drar statlige topplederlønninger fra resten av samfunnet. Det viser tall for det endelige lønnsoppgjøret.

Åden Cappelen

Leder for Teknisk beregningsutvalg (TBU), Ådne Cappelen, legger i dag fram endelig hovedrapport for lønnsoppgjørene 2015. Han mener lønnsveksten er moderat, men at vi ser økende lønnsforskjeller.

Foto: CF-Wesenberg/Kolonihaven.no

– Fra 2008 og fram til i dag har vi sett en systematisk lønnsøkning for topplederne i offentlig sektor. Og den økningen har vært større enn for direktører og ledere i privat næringsliv, sier Ådne Cappelen i Statistisk sentralbyrå.

Cappelen er leder for Teknisk beregningsutvalg (TBU) som i dag kommer med endelige tall for årets lønnsoppgjør.

En klar tendens i det norske lønnsbildet er at ledere i staten tar ut mer og mer i lønn. I siste målinger, som viser tall for 2014, har lønnsnivået til lederne økt med 4,4 prosent, mens alle lønnstakere under ett har hatt en lønnsvekst på 3,1 prosent fra 2013 til 2014.

Økte lønnsforskjeller

Gjennomsnittlig lønn for offentlige toppledere lå i 2014 på litt over millionen i året. Siden 2008 har veksten i disse lønningene aldri vært lavere enn 4,2 prosent.

Samtidig som statlige topplederlønninger har steget, har også lønnsforskjellene for alle heltidsansatte hatt en jevn forskjellsøkning de siste ti årene.

– Norge har et relativt jevnt lønnsnivå sammenliknet med mange andre land. Men også her i landet ser vi økende forskjeller i lønn, sier Cappelen.

Andelen lavtlønte er uendret fra 2013 til 2014, og det er en større andel av kvinner enn menn som er lavtlønte.

– Lønner de som lykkes

Cappelen peker på den økende trenden i å individualisere lønnsberegningene som en av årsakene til dagens lønnsforskjeller.

– I dag legges det mer vekt på å belønne folk som lykkes. For eksempel beregnes lønn i akademia etter antall publikasjoner. Men økte lønnsforskjeller henger også sammen med sammensetningen av den totale arbeidskraften og utdanningsforskjeller, forteller Cappelen.

Utvalgslederen vil likevel beskrive fjorårets lønnsvekst som moderat. Og mye av dette er knyttet til den fallende oljeprisen som skaper ringvirkninger i hele arbeidslivet.

– Når selve lokomotivet i norsk økonomi stopper opp, legger jo dette en demper på hele arbeidsmarkedet. Utsiktene i oljebransjen ser i dag mørkere ut enn før. Så nedgangen i fjor henger helt klart sammen med et svakere arbeidsmarked og en økende arbeidsledighet som vil fortsette utover i 2015, sier Cappelen.

AKTUELT NÅ