Hopp til innhold

Tror støtten til Krekar har blitt mindre

Krekars tidligere støttespillere i Norge er nå mer opptatt av situasjonen i Irak og Syria enn hans situasjon, tror forfatter Lars Akerhaug. Forsker Lars Gule tror vi vil se en mer moderat mulla når han slipper ut av fengsel.

Mulla Krekar

Det er splittelser i Krekars nye organisasjon og i Norge er det få som støtter mullaen når han kommer ut, mener islamisteksperter.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Forsker og forfatter Lars Gule

Forsker og forfatter Lars Gule tror mulla Krekar kan ha endret ambisjoner under soningen.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix
Lars Akerhaug

Forfatter og journalist Lars Akerhaug tror den rivende uviklingen i Irak og Syria kan ha plassert Krekar i skyggen for norske islamisters engasjement.

Foto: Privat

Mullaen har snart sonet ferdig dommen for trusler mot blant andre Erna Solberg og tre kurdere, og som NRK meldte i går, blir han igjen en fri mann 24. januar.

Fra å snakke på seg trusselsiktelser og være en fremtredende forsvarer av hellig krig, har det vært heller stille fra mullaen mens han har sonet dommen ved høysikkerhetsavdelingen ved Kongsvinger fengsel.

– Har ikke slagkraft

I forkant av dommen kunngjorde Krekar at han var i ferd med å bygge opp en ny organisasjon med navnet «Rawt». Ifølge Krekar selv en religiøs studiegruppe, mens andre har fryktet at han har forsøkt å reetablere seg som kurdisk leder av en gruppe med en voldelig og terroristisk agenda.

Forsker Lars Gule sier at det er lite trolig at Krekar kan ha klart å styre gruppen eller organisere arbeidet på noen måte mens han har sittet inne.

– Det har i tillegg vært splittelser innad i organisasjonen, og det er heller ikke lagt fram seriøse bevis for at Krekar har lyktes med å etablere en slagkraftig organisasjon, sier Gule til NRK.

Krekar har under soningen blitt avhørt av tysk politi om dette nettverket, men også der kom det ikke fram særlig tungtveiende beviser, sier Gule.

– Det er lite som tyder på at han vil lykkes med å bygge en organisasjon av samme størrelse som Ansar al-Islam, en gruppe han for øvrig bare var leder for i et halvt år, sier Gule.

– Ingen allianse med Profetens Ummah

Ifølge Gule har også Krekars nestkommanderende i nettverket brutt med mullaen.

– Da er det ikke mye som tyder på at han har en tilhengerskare av substans her til lands.

I forbindelse med fengslingen av mulla Krekar i 2012 uttrykte medlemmer av islamistgruppen Profetens Ummah sympati for Krekar under flere demonstrasjoner i Oslo. I tillegg vitnet gruppens britiske mentor Anjum Chaudry til fordel for Krekar i rettssaken.

Journalist og forfatter Lars Akerhaug sier støtten til Krekar først og fremst var et symbol for Norges påståtte krig mot islam, og tror ikke vi man vil se en allianse mellom Krekar og Profetens Ummah.

– De har to forskjellige mål. Krekar har for eksempel aldri fokusert på Norge, men på situasjonen i hjemlandet, sier Akerhaug til NRK.

Gule tror Profetens Ummahs støtte til Den islamske stat (IS) vil falle mullaen tungt for brystet.

– Jeg har snakket med folk som har stått ham nær og som tar klart avstand fra IS, og jeg tror at Krekar som kurdisk nasjonalist vil være ytterst skeptisk til IS, sier Gule, som ikke blir overrasket om Krekar vil komme med krasse uttalelser mot IS når han slipper ut.

Ifølge Akerhaug har Krekars tidligere støttespillere i det som var Ansar al-Islam blitt splittet opp, hvor noen har meldt overgang til IS, mens andre kjemper mot gruppen som forsøker å danne et islamsk kalifat i Syria og Irak.

– Vi vet ikke noen om hvordan Krekar vil posisjonere seg når han slipper ut, sier Akerhaug.

– Han har fortsatt støttespillere i det kurdisk-irakiske miljøet, men også der har det vært splittelser. Mens han har sittet inne har det vært en rivende utvikling, med blant annet opprettelsen av Den islamske staten. Jeg tror det fører til at færre radikale personer er på Krekars side og at hans situasjon har havnet i skyggen av det som skjer i Syria og Irak, sier journalisten.

– Best tjent med at Krekar er i Norge

Siden nyheten om at Krekar slipper ut ble kjent, har igjen temaet om hvordan og hvor raskt man kan få ham utvist fra landet.

Samtlige partier på Stortinget ønsker at mullaen utvises til Irak, og regjeringspartiet Frp har vært blant de mest markante tilhengerne av å kvitte seg med Krekar.

Men så lenge kurdiske og irakiske myndigheter ikke kan garantere for at Krekar slipper dødsstraff, får han oppholde seg i Norge på ubestemt tid. Og det kan bli langvarig, tror Gule.

– Kurdiske myndigheter er ikke interessert i å få ham tilbake. Enten må de stille ham for retten og dømme ham til døden, ellers risikerer de at de får en løs kanon på dekk, sier Gule.

En Krekar som går fritt rundt eller som blir sittende fengslet i Irak, vil kunne føre til at han får martyrstatus og på den måten øker oppslutningen og tilhengerskaren sin. Det vil verken Kurdistan eller Irak være tjent med, sier Gule.

– Han er et irritasjonsmoment, men han er også en aktivist med en religiøs legitimitet. Det mest behagelige for dem er at han holder seg i Norge, og det sikrer de ved å ikke inngå avtaler med norske myndigheter som med forsikringer om at han får leve.

Tror Krekar har andre ambisjoner

Gule tror man kanskje vil oppleve nye toner fra mullaen når han på ny slipper ut i slutten av måneden.

– Det er flere ting som tyder på at mulla Krekar har endret posisjon. Han sier selv at han har endret syn på en del ting. Han anerkjenner at det er et demokratisk system i Kurdistan og at han vil rette seg etter det hvis han returnerer. Tiden for jihad i Osama bin Ladens ånd er kanskje forbi for ham, sier Gule.

Han tror Krekar nå har endret ambisjonene, og heller ser for seg en rolle som en religiøs autoritet enn som politiker og opprørsleder.

– Hvis dette stemmer, så vil han også være en mindre trussel mot rikets sikkerhet enn tidligere. Hvis han ikke lenger er leder for en gruppe som utøver vold og terror, så er det opplagt at det ikke lenger kan brukes som grunnlag for at han er en trussel, mener Gule.

AKTUELT NÅ