Uenige i regjeringens forslag om nye tingretter: – Fremstår lite gjennomtenkt.

Mandag bekreftet justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) at regjeringen foreslår å etablere fem nye tingretter i revidert nasjonalbudsjett.

Det skjer som følge av løftet om å reversere domstolsreformen som Solberg-regjeringen innførte i 2020.

Da ble tallet på tingretter redusert fra 60 til 23, og antall jordskifteretter redusert fra 34 til 19. Men ingen rettssteder ble lagt ned.

Vil dele opp tingrettene igjen

I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen nå strukturelle grep.

Disse innebærer oppdeling av tingrettene i Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Telemark, Vestre Innlandet og Ringerike, Asker og Bærum. Antallet vil da øke fra 6 til 11.

Det blir altså fem nye tingretter, ikke 37. Statssekretær John-Erik Vika (Sp) begrunner dette med at en god del rettssteder ikke har behov for endringer.

– I løpet av disse årene har man fått tilpasninger som også har vært positive. Både ansatte, administrasjon og kommuner synes disse fungerer veldig greit, sier han til NRK.

Han understreker at dette er en del av en større pakke som skal gi bedre rettssikkerhet.

Det er flere sorenskriverne uenig i. Tingrettene som vil deles opp har sendt et felles brev til Stortinget.

– Det nye forslaget vil medføre nye belastninger og fremstår lite gjennomtenkt, heter det i brevet.

Sorenskriverne mener dagens struktur fungerer godt, og at en oppdeling ikke vil innebære endringer i tilgangen på lokale rettssteder.

– Fra et domstolsfaglig perspektiv mener vi at den løsningen vi har i dag sikrer et bedre totalbilde i tilbudet som gis. Det er knyttet til en mer effektiv bruk av ressursene, sier Håkon Rastum, sorensskriver i Hordaland tingrett, til NRK.

En oppdeling vil gi skjev arbeidsfordeling og økt saksbehandlingstid, skriver tingrettene i brevet. De skriver at tingrettene og deres ansatte har jobbet hardt for å etablere en ny felles domstolskultur etter domstolsreformen.

– Felles for de nye tingrettene vil være at de er små og sårbare. En slik endring vil også innebære at fagmiljøene svekkes.

Liv Synnøve Taraldsrud fra Buskerud tingrett utdyper at det i dag er mye tverrfaglig samarbeid mellom domstolene, både på dommer- og saksbehandlingnivå.

– Dersom nye, små domstoler skal være under samme paraply som store, vil det bli store forskjeller.

Videre sier hun at forslaget ikke har vært sendt på høring.

– Dette er ikke en revering, men fem nye tingretter som ikke har blitt hørt av publikum, rettens aktører eller de ansatte i retten.

John-Erik Vika mener imidlertid at dette ikke stemmer, og viser til at de kom inn over 400 innspill da reverseringen var ute på høring.

Fra før av har fagmiljøer advart mot å fjerne reformen, og de 23 tingrettene har samstemt bedt regjeringen beholde dagens løsning, ifølge Aftenposten.

Lokal uenighet

Hordaland tingrett har i dag rettssteder i Bergen og Lofthus. Dersom den deles opp, vil Hardanger tingrett i Lofthus gjenopprettes. Samtidig vil rettskretsene i Voss og Samnanger overføres fra Hordaland til Hardanger tingrett.

Ordfører i Ullensvang kommune, Roald Aga Haug, mener dette er riktig avgjørelse. Han sier små tingretter leverer like gode resultater som store, og at mange får lang reisevei dersom deres sak behandles i Bergen.

– Rettssikkerheten skal sikres i den regionen du er i, derfor har den tradisjonsrike tingretten i Hardanger vært viktig. Etter at vi ble en avdeling av Hordaland, ser vi at vår egen tingrett har forvitret, sier han til NRK.

Haug mener regionen delvis har mistet et fagmiljø etter sammenslåingen, og sier at både advokatmiljøet, politiet og kommunene har vært tydelige på at Hardanger tingrett må gjenopprettes.

Det er Håkon Rastum uenig i.

– At de har mistet politirøster og advokater har vel skjedd før de ble en del av Hordaland tingrett Jeg er ikke kjent med at dette har vært en stor problemstilling nå. Tvert imot har vi økt tilstedeværelsen med en ekstra dommer i Loftshus, sier han.

– Vi har foreslått at man heller kan lovfeste et rettsted.