Flere store kommuner kan få Oslo-status

– Kommuner med mer enn 100.000 innbyggere kan få hovedansvaret for både kollektivtransport og videregående skoler.

Det er en av anbefalingene fra ekspertutvalget for kommunereformen, som legges frem i dag.

En kommunereform som gir færre og sterkere kommuner er ett av regjeringens viktigste valgløfter. Nå skal kommunalminister Jan Tore Sanner (H) gå løs på kommunekartet, og et av resultatene kan bli større kommuner med like mye ansvar og oppgaver som Oslo-kommunen har i dag, bli virkelighet.

– Det kan være mange fordeler ved å ha noen større tyngdepunkt rundt om i landet. Noen byer som har flere oppgaver og større ansvar, sier Kommunal- og moderniseringsminister, Jan Tore Sanner.

Her legges reformen frem (ekstern lenke).

Minst 15.000 innbyggere?

I utvalgets delrapport, som kom i mars, gikk utvalget inn for at hver kommune bør ha minst 15.000 til 20.000 innbyggere. Dersom det skal følges, må Norges 428 kommuner reduseres til om lag hundre.

Den gang sa Sanner at det ikke er «naturlig» å sette et minstetall på 15.000 innbyggere per kommune. Tallet er likevel brukt som utgangspunkt for rapporten som kom i dag.

«Utvalget vurderer altså ikke overføring av oppgaver til mindre kommuner enn dette», står det i rapporten.

– Gir man kommuner flere oppgaver kan man styrke lokaldemokratiet. Det viktige er større enheter for å få bedre oppgaveløsning, sier Signy Irene Vabo som har ledet ekspertutvalget.

• Les også: – Regjeringen vil «snikinnføre» grense på 10.000 innbyggere

Sanner påpeker at spriket mellom Norges minste kommune, Utsira, med 211 innbyggere, og Norges største kommune, Oslo, med 630.000 innbyggere, gjør det ekstra utfordrende med oppgavefordeling.

– Det er selvfølgelig krevende, og et resultat er at vi har fått mye interkommunalt samarbeid, noe som har flyttet makten ut av hvert enkelt kommunestyre, sier Sanner.

På spørsmål om kommunene vil vite hva de sier ja til av oppgaver før de eventuelt slår seg sammen, sier statsråden følgende:

– Vi kommer til å være konkrete når vi legger frem forslag til våren. Det vil si at kommunene kommer til å vite hvilke oppgaver de skal ha når, og om, de slår seg sammen, sier Sanner.

Oppgaver for de store kommunene

Utvalget har tatt for seg sju oppgaver som «større og mer robuste kommuner» kan ta over ansvaret for: Psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), habilitering og rehabilitering, hjelpemidler, barnevern, arbeidsmarkedstiltak og videregående opplæring.

Når det gjelder psykisk helsevern og TSB mener utvalget at dagens system har uklare grenser når det gjelder kommunalt og statlig ansvar. De anbefaler at det skal utredes en mellomløsning der kommunene overtar ressursene og finansieringsansvaret, og der de spesialiserte tjenestene fortsatt tilbys av de regionale helseforetakene eller private aktører.

Ifølge utvalget har habilitering og rehabilitering allerede blitt gradvis overført til kommunene. De går inn for at «kommunene tar ansvaret for pasienten etter at denne er definert som utskrivningsklar, og finansierer all bruk av habiliterings- og rehabiliteringstjenester etter dette tidspunktet».

• Tegn kommunekartet: Nå kan du lage din egen drømmekommune på nett

Også når det gjelder hjelpemidler har kommunene i dag et betydelig ansvar. Utvalget anbefaler at hele ansvaret kan overføres til kommuner på 15.000–20.000 innbyggere, men understreker at utfordringer knyttet til lager, logistikk og kompetanse må utredes.

I dag har både staten og kommunen oppgaver knyttet til barnevern. Utvalget mener at kommunene kan ta over det ansvaret staten har i dag, som opplæring av fosterforeldre og institusjonsplasser.

Når det kommer til arbeidsmarkedstiltak går utvalget imidlertid imot at kommunene skal overta ansvaret. Ekspertene anbefaler samtidig en utredning som kan se på om kommunene kan ta på seg jobben med å gi et tilbud til de som trenger varig tilrettelagt arbeid.

Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring i dag. Ifølge utvalget er dette en oppgave som er for omfattende til å overføre til kommuner på mellom 15.000 og 20.000 innbyggere. Ekspertene åpner for at kommuner med mer enn 100.000 innbyggere kan drive videregående skoler, men er samtidig kritisk til at fylkeskommunene kun skal få ansvaret for de mindre kommunene.

Ingen kommune-fasit

Rapporten som i dag ble lagt frem for kommunalministeren har kommet med flere synspunkter på hvilke oppgaver som kan gjøres av hvem, men den gir ingen endelig anbefaling av hvordan kommune-Norge skal se ut i fremtida. Det blir det opp til departementet og kommunene selv og avgjøre.

Vabo understreket at de ikke har kommet med en definitiv løsning, men de legger i stedet frem tre scenarioer. Enten en variant som dagens, men hvor oppgavene kommunene må være mulig å gjennomføre for de minste. Eller to andre varianter som begge har store kommuner. Det ene av disse to mulighetene legger opp til flere store "Oslo-kommuner", hvor de største byene får ansvar på lik linje som det Oslo har i dag.

Til tross for flere forslag om blant annet størrelse, vil Sanner foreløpig ikke tvinge kommuner til å slå seg sammen. Han har heller ingen fasit på lager, men sier de nå skal se på vurderingene fra ekspertutvalget.