Utviklingshemmet fange skal ha blitt seksuelt misbrukt i fengsel

Ledelsen ved Ila fengsel mener samfunnet har sviktet mannen, som er sterkt utviklingshemmet.

Mannen i 30-årene sitter på avdeling J, som er en av de mest skjermede avdelingene på Ila. Han er nesten aldri ute av cella si.

Årsaken er todelt: Mannen er svært voldelig og svært lett å utnytte.

Tidligere sonet han i en mer åpen avdeling der de innsatte hadde felles bad. I forbindelse med opphold på fellesområder frykter Ila fengsel at mannen ble utsatt for seksuelle overgrep av medfanger.

– Det er indikasjoner på at han har ytet seksuelle tjenester til medfanger i bytte med røyk eller godteri, står det i en dom fra 2013.

I dag er mannen svært sjelden ute av cella. Bare noen få ganger har de fengselsansatte klart å aktivisere han på det Ila kaller «Småindustrien». Da sitter han mest for seg selv med ei symaskin.

Psykiater: – Han er som et barn

Denne spesielle fangen er nå blitt hovedperson i en faglig strid. Forenklet er spørsmålet om han er lettere eller høygradig utviklingshemmet. Om han har en IQ mellom 56 og 75 er han regnet som lettere utviklingshemmet, tilregnelig og kan sone sin straff i fengsel.

Om han har en lavere IQ, er han høygradig utviklingshemmet og bør gis et skreddersydd omsorgstilbud utenfor fengsel.

Spesialrådgiver og psykiater ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Randi Rosenqvist, mener mannen tilhører siste kategori. Hun har fulgt opp fangen på Ila.

Sist gang IQ-en hans ble vurdert var den 53, noe som tilsvarer en mental alder på 8-9 år.

– Jeg synes ikke at han skal være her. Personalet oppfatter det også som veldig galt. Han skjønner veldig lite av det som foregår. Han har ikke tidsforståelse, han kan ikke planlegge til i morgen. Hvis han skal spille et spill må han få instruksjoner fortløpende. Han må hele tiden behandles slik du behandler ganske små barn.

Hvordan reagerer du som fagperson?

– Jeg synes det er forferdelig trist og synes dette er en gruppe som samfunnet har sviktet, sier Rosenqvist.

Strid om mannens IQ

De siste 16 årene har det vært ni vurderinger av mannen. I flere av dem har hans IQ vært vurdert.

Utslagene på IQ-testene har vært små, men betydningen stor. Bare seks poeng har skilt mellom et spesialtilpasset opplegg og fengsel.

I 2000 ble han stemplet som lettere psykisk utviklingshemmet og regnet som soningsdyktig med en IQ på 59.

Bare to år senere ble diagnosen endret til utviklingshemmet i høy grad med en IQ på 53. Da ble han dømt til tvunget omsorg. Det er ikke fengsel, men betyr at den dømte har døgnkontinuerlig vakthold i sitt hjem.

I 2005 ble han igjen vurdert til å være lettere utviklingshemmet og soningsdyktig, en diagnose som ble opprettholdt i 2008 og 2009.

I 2013 ble han utredet av psykiater Michael Setsaas i forbindelse med at forvaringsdommen til mannen skulle opp på ny. Setsaas uttalte da: «jeg finner det ikke tvilsomt at mannen er lettere psykisk utviklingshemmet». Setsaas mente mannen hadde en IQ på 57, ifølge Randi Rosenqvist.

Mannen ble sendt til soning i Ila fengsel, men ledelsen der mente at han fungerte så dårlig at han måtte utredes på nytt.

Året etter, i 2014, ble han nok en gang sendt til vurdering ved Sentral fagenhet for tvungen omsorg i Trondheim. Fagenheten nøyde seg med å gjøre en funksjonsvurdering av han med tanke på alternativ soning, men til Ilas misnøye sjekket de ikke samtidig hans IQ.

I stedet ble han utredet av Ila fengsels psykolog, Ida Øverdal Stafnes. Hennes tester viste en IQ på 53, som gjorde han igjen til høygradig utviklingshemmet.

Dette står i kontrast til vurderingen Setaas gjorde året før.

Dette reagerer spesialrådgiver og psykiater Randi Rosenqvist sterkt på. Hun mener at Setsaas vurdering er uklok og ufaglig.

– Setsaas burde vite at man ikke kan være så skråsikker, da det er en betydelig feilmargin ved IQ-fastsettelse. Jeg tror det er viktig å forstå disse tallene. Det er ikke vedkommende som har endret seg, men det kan være dagsformen som avgjør om du kommer ut på 53 eller 57. Det er ganske stor feilmargin, understreker hun.

Setsaas er forelagt påstandene fra Rosenqvist. Han sier at saken er faglig interessant, men viser til et skriv fra Riksadvokaten som forhindrer han å kommentere saken ytterligere.

Tok gisler og mishandlet kone

Den utviklingshemmede mannen er ikke bare et offer. I tillegg til å være utviklingshemmet har han diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse. Ifølge Randi Rosenqvist har han også et massivt aggresjonspotensiale. I sin risikovurdering av mannen skriver hun:

«Jeg fastholder at han vil være en sikkerhetsmessig utfordring i 30 år fremover.»

Den innsatte er rett og slett en svært voldelig mann med en mental alder på rundt ni år.

Siden 2008 har mannen vært innesperret på Ila. I 2009 fikk han en forvaringsdom som han fremdeles soner.

Mannen er rusmisbruker og har et voldspreget rulleblad - i første rekke mot sin egen familie. Han har også gjennomført to ran, to rømninger fra fengsler ved å ta gisler og truet dem med kniv.

Han har også gjentatte ganger brukt vold i fengselet. Den mest dramatiske episoden skjedde i fjor.

Etter det NRK skjønner, begynte denne saken med at mannen ble slått av en medfange med ei stekepanne. En god tid senere hevnet han seg ved å slå den andre fangen med et støvsugerrør.

En fengselsansatt som forsøkte å stoppe han, fikk gjentatte slag mot arm og kropp. Vokterkolleger klarte å redde fangevokteren unna den krakilske fangen.

Advokat: – Fengsel er ikke et bra sted for ham

Etter denne episoden ble mannen satt i isolat i to måneder. Ifølge dommen skjønte han ikke at noen ble skadet fordi den han angrep ikke blødde.

Mannens advokat, Gunnar Øystein Helgevold, sier at han forstår Ilas behov for å sikre fangen, men som et korrektiv har isolat ingen effekt.

– Han skjønner rett og slett ikke hvorfor han måtte sitte på isolat, sier Helgevold.

Spesialrådgiver og psykiater Randi Rosenqvist ved Ila fengsel og forvaringsanstalt beklager bruken av isolasjon.

– Det er beklagelig at han ble satt på isolat. Det har ingen hensikt med isolat for en slik fange. Etter fem minutter har han glemt hvorfor han sitter der, sier hun.

Støvsugerrør-saken er berammet for Aker og Bærum i juni. Ytre sett er dette en straffesak som handler om vold mot en fengselsansatt og medfange, men både Ila fengsel og hans advokat Gunnar Øystein Helgevold ønsker også at saken skal handle om hvilken soning og omsorg mannen skal ha.

Helgevold hovedmål er å få gjenåpnet saken fordi han mener hans sterkt utviklingshemmede klient blir sykere av å være i et fengsel.

Han mener tvungen omsorg i statlig regi organisert av Sentral fagenhet for tvungen omsorg i Trondheim vil være riktig omsorg for mannen.

Svein Øverland, som leder Sentral fagenhet for tvungen omsorg, sier at han forholder seg til rettens dom i saken mot mannen. Øverland har derfor ikke noen mening om mannen er lettere eller høygradig utviklingshemmet. Han sier imidlertid at om mannen i en ny dom blir dømt til tvungen omsorg, er de beredt til å ta imot han.

Advokat Helgevold sier den utviklingshemmede mannen risikerer å sitte i forvaring i flere tiår fremover hvis han ikke blir dømt til såkalt tvungen omsorg.

– Den kommende rettssaken kan bli en snarvei for min klient ut av Ila fengsel. Riktignok har han skyld i en alvorlig voldssak, men han er uomtvistelig sterkt psykisk utviklingshemmet. Fengsel er ikke noe bra sted for han, sier advokat Helgevold.