Hopp til innhold

Vil ha flere kvinner i militæret, men vil ikke si hvor mange

Fra 2015 er alle kvinner vernepliktige, men forsvarsministeren nekter å sette et mål på antall kvinner hun vil ha inn i militæret.

Kvinnelig befal

Kvinnelige offiserer på 'Årsmøte i nettverk for kvinnelig befal' på Akershus Festning i Oslo i fjor.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

– Dette er den siste skansen med ulike rettigheter mellom kjønnene som vi nå fjerner, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Tirsdag endret Stortinget loven slik at også jenter som blir funnet tjenestedyktige på sesjon kan bli kalt inn til militærtjeneste mot sin vilje.

Uten et måltall sender man et signal til Forsvaret som organisasjon om at dette ikke er viktig nok.

Laila Gustavsen

– Vi er avhengig av bred kompetanse, de som er mest motivert og best egnet, både av kvinner og menn. Jeg tror dette vil føre til flere kvinner i Forsvaret.

– Ingenting å styre etter

I dag er rundt 1000 av de 7500 som fullfører førstegangstjenesten kvinner, omlag 13 prosent. Den rødgrønne regjeringa har hatt 20 prosent som mål, men det fjerner dagens regjering seg fra.

– Uten et måltall sender man et signal til Forsvaret som organisasjon om at dette ikke er viktig nok, mener stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen.

– Da man innførte sesjonsplikten for kvinner økte ikke den prosentandelen kvinner i Forsvaret. Uten et mål har man ingenting å styre etter, det gjør meg bekymret, sier hun til NRK.

Eriksen Søreide mener derimot at et uttalt mål om kvinneandelen kan virke mot sin hensikt.

– Når man ikke når et mål setter man bare et nytt mål som er enda høyere. Det er ikke veldig motiverende. Derfor er vi mer opptatt av å se på innholdet vi tilbyr, svarer Eriksen Søreide på kritikken.

– Kvinner har en større byrde

På Stortinget er det bare ett parti som er i mot kjønnsnøytral verneplikt. KrF-leder Knut Arild Hareide er i dag nødt til å forsvare et landsmøtevedtak han selv ikke stemte for.

Skal man si at man skal ha likestilling må jentene også ofre noe.

Juni Nordrum

– Vi ønsker flere kvinner inn i Forsvaret og et større mangfold, men vi vil ikke kalle det tvang eller plikt, sier Hareide.

Han mener det heller er viktig med en strategi for å gi flere kvinner muligheter i Forsvaret.

– Kvinner har en større byrde i dagens arbeidsliv enn menn ut fra et likestillingsperspektiv. Når de får barn får de lenger karrierestopp. Vi frykter at mer plikt vil gi mindre likestilling.

– Må ofre noe for likestilling

– Skal man si at man skal ha likestilling må jentene også ofre noe, mener Juni Nordrum.

Hun er en av to jenter i et kull på 60 kadetter som går første året på Krigsskolen, og stilte opp i Stortinget for å gi støtte til regjeringas forslag.

Juni Nordrum

Juni Nordrum, kadett på Krigsskolen.

Foto: Anne Mone Nordahl / NRK

– Selv om vi har hatt rett til å søke tidligere blir det annerledes når det også blir en plikt og forventning. Det er nå dette blir likestilling for meg, sier Nordrum som har et håp om at flere jenter velger en karriere i Forsvaret.

– Jeg er veldig glad for at forsvarsministeren ikke går ut med et ambisjonsnivå om hvor mange jenter hun vil ha. Da kommer man inn i kvoteringsproblematikken og det er først og fremst skadelig for jenter i Forsvaret. Man skal ikke være der bare fordi man trenger jenter.

– Har du møtt på utfordringer i Forsvaret fordi du er jente?

– Jeg har følt på at det mangler jenter og at det er vanskelig å få like gode guttevenner. Det er ikke like naturlig for gutta å dra med deg på samme måte når du er jente. Samtidig er det viktig å ikke tenke at du må bli en av gutta. Vi kan tilføre noe annet som vi må holde på.

AKTUELT NÅ