Hvor mye vet og visste utenlandske IT-arbeidere om norske pasienters høyst private helseopplysninger – om alt fra psykiatriske rapporter til abortopplysninger?
Venstre finner dagens granskingsrapport fra PricewaterhouseCoopers (PwC) dypt urovekkende – og krever nye svar fra helseminister Bent Høie (H).
– Jeg er nysgjerrig på om de store brukertilgangene de utenlandske IT-ansatte har fått, kan gi tilgang til pasientinformasjon for hele Norges befolkning, sier Kjetil Kjenseth til NRK.
Kjenseth er Venstres medlem i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
– Og jeg er altså ikke bare bekymret for Helse Sør-Østs befolkning. Vi aner ikke hvor dataene kan ha tatt veien.
Les:
Frykter spredning
I dag har Kjenseth skrevet et nytt spørretimespørsmål til helseministeren. Her heter det blant annet:
«Kan helseministeren garantere for at tilgangene ikke gir adgang til flere deler av eller hele Norsk Helsenetts pasientdata?»
– Frykter du altså at dataene kan ha blitt spredt også fra andre helseregioner og kommuner i landet?
– Ja, det er det jeg stiller spørsmål ved nå. Jeg lurer på om det er fysiske sperrer – brannmurer og annet – som stopper de med tilgang i utlandet fra å komme seg videre, til pasientdata fra fastleger og andre helseregioner, sier Kjenseth.
Han håper å få raske svar – både fra ministeren og Norsk Helsenett.
Les også:
Minst 34 hadde tilgang
Dagens PwC-rapport slår fast at minst 34 IT-arbeidere i utlandet har hatt tilgang til sensitive opplysninger om norske pasienter og sannsynligvis hatt tilgang til hjemmeområder og epostkontoer til ansatte i landets største helseforetak.
Rapporten kom etter at NRK avdekket at IT-arbeidere i Bulgaria og andre land har hatt tilgang til sensitive pasientopplysninger om 2,8 millioner nordmenn.
Under dagens styremøte i Helse Sør-Øst fikk PwC-konsulentene spørsmål om hvorvidt IT-arbeidere fortsatt har tilgang til opplysninger om norske pasienter. Det kunne de ikke svare på.
Kan ikke love at det er over
Helseminister Bent Høie (H) sa allerede før Kjenseths nye spørsmål i dag, at rapporten peker på en rekke svakheter med bruk av underleverandører i helsesektoren.
BEKYMRET: Helseminister Bent Høie (H) i Stortingets vandrehall.
Foto: Hans Cosson-Eide / NRK– Kan vi føle oss trygge på at IT-arbeidere i utlandet ikke lenger kan snoke i helseopplysningene våre?
– Jeg mener rapporten avdekker forhold som går ut over spørsmål knyttet til saken i Helse Sør-Øst. Derfor vil jeg igangsette et nasjonalt arbeid for å gjennomgå den problemstillingen, sier Høie.
– Men du svarer ikke på om vi kan føle oss trygge?
– Med bakgrunn i reglene på dette området, så skal det være systemer på det. Men denne rapporten er så alvorlig at vi ikke kan slå oss til ro med det.
Les også:
Må svare 1. juni
Nå ønsker Høie å invitere fagmiljøer og fagorganisasjoner med på en gjennomgang av hvordan man skal bruke underleverandører framover.
– Rapporten viser at vi må se på svakheter når det gjelder private underleverandører på IKT generelt. Dette er noe helsetjenesten er helt avhengig av. Vi har medisinteknisk utstyr og IKT-løsninger som vil bli utviklet og drevet av private, sier han.
Bent Høie må innen 1. juni svare på spørsmål fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om saken.
