Hopp til innhold

Slik foreslår regjeringen å endre norsk arbeidsliv

Mer pålagt overtid, lengre vakter, mer søndagsjobbing, lettere midlertidige ansettelser, og vikarer som kan få lavere lønn enn bedriftenes egne ansatte. Slik vil regjeringen endre norsk arbeidsliv.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp)

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la onsdag frem forslagene til endring i arbeidsmiljøloven.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

I går ble det kjent at regjeringen ønsker å endre arbeidsmiljøloven og åpner for flere midlertidige stillinger, nye overtidsregler og alternative turnuser.

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) ønsker blant annet at arbeidsgiveren kan pålegge deg mer overtid, at du kan jobbe flere søndager på rad, at du kan jobbe lengre vakter, og at midlertidige ansettelser skal bli lettere.

– Vi ser at arbeidslivet har endret seg de siste årene. Det etterspørres mer fleksibilitet, både fra arbeidstakere og arbeidsgivere. Vi ønsker en tidsriktig arbeidsmiljølov, derfor har vi valgt å foreta moderate oppgradering slik vi lovte i valgkampen, sa Robert Eriksson til NRK etter at han la frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven i formiddag.

– Denne fleksibiliteten er noe flere store arbeidstakergrupper i dag får godt betalt for. Hva kan de frykte nå?

– Jeg opplever at det etterspørres fleksibilitet også fra små bedrifter rundt omkring i distrikts-Norge, og det er viktig å ha en arbeidsmiljølov som ivaretar hele det norske arbeidslivet, sier Eriksson.

Økning av pålagt overtid

Blant forslagene er et ønske fra regjeringen å øke pålagt overtid fra 10 til 15 timer per uke og fra 25 til 30 timer per måned.

– Det er en myk modernisering av tilpasning til det virkelige arbeidslivet, sa arbeidsministeren under pressekonferansen.

– Jeg har møtt ansatte i bedrifter som spør: Hvorfor kan jeg ikke i korte perioder stå på litt mer? Jobbe litt lengre dager, litt mer overtid.

Eriksson påpekte at en åpning av den totale overtidsrammen ikke sendes ut på høring. I løpet av et år er maks grense 200 timer overtid. For dem som har en tariffavtale er det maks 300 timer i året.

– De bestemmelsene ligger fast. Vilkårene for når overtid kan brukes, ligger fast, sa han.

– Det vi endrer på er at man kan bli pålagt overtid fra dagens 10 timer til 15 timer per uke. Overtiden må kun gjelde den uken, og kan ikke tas med inn i neste.

Arbeidsministeren sier til NRK at han ikke mener at disse endringene ikke vil gi arbeidsgiver mer makt over arbeidstaker.

– Vi snakker om at en arbeidsgiver kan pålegge ansatte kun innenfor en måned å jobbe 0,25 timer i snitt mer per dag. Det er forholdsvis moderat, det er ingen brutalisering som noen vil hevde, sier han.

Lengre arbeidstid

I tillegg ønsker regjeringen at grensen for maksimal alminnelig arbeidstid per dag i en individuell avtale om gjennomsnittsberegning økes fra 9 til 10 timer, og at gjennomsnittsberegning av arbeidstid økes fra 10 til 12 timer per dag ved lokal avtale.

– Det betyr fortsatt at dagens bestemmelser på at 48 timer ligger fast – du kan ikke arbeide mer enn 48 timer per uke. Har du tariffavtale betyr det 45 timer i uken, sa Eriksson.

– Det betyr også at man i løpet av et år ikke kan jobbe mer enn normalarbeidstiden på 40 timer per uke. De trygge rammene ligger fast.

Regjeringen vil også endre ordlyden fra forbud mot søndagsarbeid med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, til søndagsarbeid er tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig.

Gerd Kristiansen

LO-leder Gerd Kristiansen anklager regjeringen for å slå hull på arbeidsmiljøloven.

Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

– Det er viktig å erkjenne at mange jobber på søndager, og at mange ønsker å jobbe på søndager. Derfor vil vi endre hovedbestemmelsen fra at det skal være forbudt å jobbe på søndager, til at det skal bli tillatt dersom arbeidets art gjør det nødvendig, sa arbeidsministeren.

– Men dette må dokumenteres, la han til.

Fleksibilitet rundt midlertidige ansettelser

I forslaget til ny arbeidsmiljølov åpner Høyre og Frp dessuten for flere midlertidige ansettelser i inntil ett år.

Regjeringen mener også at forslaget gir bedre fleksibilitet og at loven, slik den er i dag, kun gir begrenset adgang til midlertidige ansettelser og også er vanskelig å forstå.

Målet er at folk som i dag står utenfor arbeidslivet i større grad skal få prøve seg.

– Stadig flere unge blir stående utenfor arbeidslivet. Mange sliter med å finne en arena i arbeidslivet, og vi ønsker å hjelpe dem med finne en arena, sa arbeidsministeren.

– Midlertidighet kan være et springbrett inn mot faste jobber.

Arbeidsministeren mener at arbeidstakerorganisasjonene vil beholde sin makt selv om disse endringene innføres.

– De vil opprettholde sin makt og posisjon. Her har man både muligheter til å forhandle hvert eneste år i forhold til tariffavtaler. Blant annet gir vi muligheter innenfor vikarbransjen og utleiefirmaer til at tillitsvalgte og ansatte der kan lage gode tariffordninger – stabile, faste og trygge ordninger, sier han til NRK.

– Forbannet

LO-leder Gerd Kristiansen tente tidligere onsdag på alle plugger og anklaget regjeringen for å slå hull på arbeidsmiljøloven.

– Jeg ble forbannet, sa hun til Politisk kvarter på NRK P2 onsdag morgen.

Mens LO mener midlertidige ansettelser svekker arbeidstakernes rettigheter på arbeidsplassen og fører til et mer utrygt arbeidsliv, mener regjeringen at ordningen vil gi flere svake grupper muligheter til å få seg en jobb.

– Er dette en overreaksjon fra LO, Eriksson?

– Det må nesten LO svare på selv, men jeg synes det er litt merkelig retorikkbruk fra den kanten. Jeg håper vi kan få konstruktiv debatt i tiden fremover, og jeg ønsker alle velkommen. Det bør ikke være overraskende for noen at regjeringen ønsker å gjennomføre sin politikk som står nedfelt i regjeringsplattformen, sier arbeidsministeren.

Men lite tyder på at stemningen mellom LO og Høyre/Frp-regjeringen blir noe særlig bedre framover

De har lenge argumentert for unntak fra likebehandlingsprinsippet i EUs vikarbyrådirektiv. Den rødgrønne regjeringen ivret for direktivets prinsipp om at vikarer skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som bedriftenes egne ansatte. Næringslivet, på sin side, har krevd at også Norge må kreve de samme unntaksbestemmelsene. Nå går Høyre/Frp-regjeringen dem i møte.

– Bedt om dette lenge

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Foto: Holm, Morten, Morten Holm , Foto: Morten Holm / SCANPIX

Unntaket åpner for at bemanningsbyråer kan inngå egne tariffavtaler med vikarenes fagorganisasjoner og at en slik avtale dermed vil gjelde for vikarene uavhengig av vilkårene hos bedriftene de vikarierer i.

– Ved å ta i bruk denne unntaksbestemmelsen så betyr ikke det lavere lønn til de innleide, men det betyr i praksis at partene i arbeidslivet nå får en adgang til å fastsette en tariff – en lønsbestemmelse som gjelder for den utleiebedriften, sa Eriksson under presentasjonen onsdag.

Unntaksbestemmelsen regjeringen går inn på er den samme som i Sverige og Danmark og Finland.

Innføring av unntak i vikarbyrådirektivet vil styrke norske industribedrifters konkurransekraft, mener Norsk Industri.

– Dette har vi bedt om lenge, det vil styrke norske industribedrifters konkurransekraft, sier Stein Lier-Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, i en pressemelding.

– Det betyr at Norge kan få en tilsvarende praktisering av direktivet som land vi konkurrerer med.

Sterke reaksjoner fra fagbevegelsen

1. nestleder Erik Kollerud og leder Jorunn Berland i YS

Fungerende YS-leder Erik Kollerud mener økt bruk av midlertidige ansettelser ikke vil gi flere jobber.

Foto: NRK

Men flertallet av arbeidstakerorganisasjonene er svært kritiske til regjeringens forslag.

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) mener at de fleste forslagene som ble lagt frem onsdag er«unødvendige, provoserende og bør skrinlegges snarest mulig».

– Det er i beskjeden grad begrunnet at forslagene vil ha den effekt arbeidsministeren hevder. De fleste forslagene utfordrer derimot den norske samarbeidsmodellen, sier fungerende YS-leder Erik Kollerud.

YS mener økt bruk av midlertidige ansettelser ikke vil gi flere jobber.

– Jeg tror tvert imot at endring av stillingsvernet for svake grupper vil virke stigmatiserende. Slik skapes et skille mellom de som har fast og de som har midlertidig jobb, sier Kollerud.

Også Delta, som representerer 70.000 ansatte i offentlige sektor, avviser at det er behov for å endre dagens lovverk.

– Arbeidsmiljøloven tjener en viktig hensikt, nemlig å sikre tilstrekkelig vern for arbeidstakerne. Den balansen bør ikke forrykkes i arbeidsgivers retning, sier første nestleder Lizzie Ruud Thorkildsen.

Unio-sjef Anders Folkestad sier til VG at regjeringen fra i dag går bort fra ansettelser og at det norske folk nå får ett års prøvetid før de blir ansatt.

Folkestad reagerer kraftig på at regjeringen går inn for at bedriftene kan ha ansatte på midlertidige kontrakter i opptil ett år.

– Årsaken til at vi mener det er dramatisk, er at det et forslag som vil fjerne tryggheten til norske arbeidstakere. I dag er hovedregelen fast ansettelse - i fremtiden risikerer vi at hverdagen blir at du først blir midlertidig ansatt, så kanskje fast etterhvert. Vi mener regjeringen i dag angriper en av hjørnestenene i norsk arbeidsliv, sier han til avisen.

AKTUELT NÅ