Ville bli jurist, ble prest

– Det skal bli godt å fungere som prest igjen. Jeg gleder meg til å flytte til Lom og bli kjent med bygda og folkene der, sier han til NRK.

Gelius hadde egentlig tenkt å bli noe helt annet enn prest.

– Jeg begynte på jusstudier etter videregående, så teologistudiet var ikke i tankene mine fra begynnelsen av. Etter to og et halvt år med jusstudier "hoppet" jeg av og begynte på teologistudiet i stedet. Fra lov til evangelium!

• Les også: JFK-filmen vekket jus-interessen

I tiden etter at Gelius trakk seg som sogneprest i Vålerenga har han tatt opp gamle jusstudier. Men så viste det seg at det ikke var nødvendig å omskolere seg. Etter å ha først og fått nei til å bli prest I Ibestad, ansatte biskopen I Hamar ham som sogneprest I Lom.

Gjennom en serie reportasjer setter NRK søkelys på ulike studieretninger i forbindelse med søknadsfristen til høyere utdanninger 15 april.

Bakgrunn: Rekordmange vil studere

Det er ikke mange som velger å studere til å bli prest og utfordringen har de siste årene vært en forgubbing av prestestanden. De siste årene har interessen for teologi tatt seg opp.

• Les også: Følg hjertet, men bruk hodet
• Les også: Paris formet Støre
  

– Hvilke råd har du til unge som vurderer prestestudiet?

– Teologistudiet er et mangfoldig og spennende studium som inneholder mange fag: historie, filosofi, språk, idehistorie, bibelkunnskap og etikk. Det er et studium som utfordrer deg som enkeltperson til å tenke igjennom viktige verdi- og livssynsspørsmål, sier han.

Gelius er ikke bare prest. Han har også forfatter med boken “Det er håp i de foldete hender” på samvittigheten. Boken som vakte stor oppsikt da den kom. Han er kjent for å være en utradisjonell prest og for å ha fungert som prest mer utradisjonelt enn hva de mer konservative kreftene i kirken liker.

Må være en god lytter

– Hvilke egenskaper kreves det for å bli en god prest?

– Først og fremst at du må være glad i mennesker og omgås mennesker i både glede og sorg. Dessuten må du være en god lytter. Og så skader det ikke med litt humor og evne til å kommunisere med folk.

–Hvilke muligheter gir utdannelsen?

– De fleste teologer blir nok prester i Den norske kirke, men teologer fungerer også innenfor skolevesenet, i fengsler, i forsvaret og med personalarbeid i organisasjoner og bedrifter.

Prester er offentlige tjenestemenn og følger statens lønnsregulativ. Lønnen ligger på omtrent 500.000 kr. Prester må jobbe i helgene og på høytidsdager, og for mange prester blir dette en livsstil, slik det har blitt for Gelius.

–Ville du valgt samme utdannelse igjen?

– Ja, jeg tror absolutt at jeg ville ha valgt teologistudiet igjen, – eller kanskje fullført jusstudiet?

– Det beste og verste med jobben?

– Det beste med jobben er det meningsfulle med selve prestetjenesten, det at du føler du kan være til hjelp for mennesker, sier han..
– Det vanskeligste er sorgarbeidet – det å ha begravelser av små barn er noe av det tyngste.

– Hva ville du sagt til dine barn hvis de ville ønske å velge samme utdannelse?

– Jeg har foreslått for begge mine barn at de må bli prest, ettersom både jeg og barnas mor er utdannet teolog. Men hver gang jeg har foreslått det, har de bare ledd av meg. De har valgt helt andre yrkesveier: min datter er politi og sønnen min går på befalsskole. Det vi tross alt har felles, er at de også har valgt yrker med uniform!

På menighetsfakultetet i Oslo treffer vi to engasjerte prestestudenter. Presteyrket var førstevalget både for Mailiss Solheim og Arnstein Hardang. De går fjerde året på det seks år lange profesjonsstudiet.

– Jeg startet på prestestudiet fordi jeg ville ha en jobb som gjorde en forskjell. Jeg ønsket å bli fengselsprest eller gateprest. Det siste mye fordi jeg så det fantastiske arbeidet Kirkens Bymisjon gjør, sier Mailiss Solheim.

– Dette er fortsatt drømmejobben. Norge er et svært godt land å bo i – for de fleste. Likevel er det mange som faller utenfor. Slik burde det ikke være. Og har livet først skeiet ut, er veien tilbake vanskelig, sier hun.

– Teologistudiet er et mangfoldig studie. Vi har fag som troslære, bibelfag, historie, kirkelære, pedagogikk, gudstjenestearbeid, språk, religionsfilosofi, sjelesorg, ledelse og mye mer, sier Arnstein Hardang.

I tillegg er det tre praksisperioder underveis i studiet. De skruter av et lite og intimt studiemiljø. Fakultetet scorer alltid høyt i trivselsundersøkelser på høyere utdanninger.

– Det er et allsidig yrke som gir utfordringer og har varierte arbeidsdager. Det er en jobb der man kommer i kontakt med mennesker i alle aldre og i ulike livssituasjoner: fra liv til død og fra sorg til glede. Det gir en mulighet til å kunne være med på å skape en positiv forandring i menneskers liv, forteller Hardang