Hopp til innhold

– Å straffe hadde vært å snu saken på hodet

Strafferett-professor Ståle Eskeland tror ikke det ville vært i tråd med den almenne rettsfølelsen, dersom noen ble tiltalt for å ha brukt vold for å averge ran mot 10-åring.

Ståle Eskeland og ran på Helsfyr

BLIR IKKE STRAFFET: 17-åringen og 31-åringen som grep inn for å hjelpe en ti år gammel gutt som ble utsatt for ran blir ikke straffeforfulgt. Ståle Eskeland, professor i strafferett, mener det kunne krenket folks rettsfølelse, dersom 17-åring som grep inn ble straffet.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

Helsfyr i Oslo, oktober i fjor. En 10-åring blir forsøkt ranet av to menn på 24 og 18 år. En 17-åring og en 31-åring får med seg hva som skjer, og griper inn. Ranerne er for øvrig tiltalt for grovt ran og risikerer lange fengselsstraffer.

I de påfølgende tumultene blir den yngste raneren hardt skadd, og sendes til sykehus i ambulanse. De to som grep inn overfor ranerne anmeldes av politiet av legemsbeskadigelse.

NRK.no kan tirsdag melde at politiet henlegger sakene mot de to som grep inn, og mener handlingen kan kategoriseres som lovlig nødverge. Bakgrunnen for vurderingen er blant annet opplysninger om at raneren som ble banket opp skal ha utøvet vold først.

Ståle Eskeland er professor i strafferett ved Universitetet i Oslo. Han mener det - slik han kjenner hendelsen - virker uproblematisk at saken henlegges.

– Jeg synes ikke dette virker som noe man bør lage et problem ut av. Det er en mindreårig som blir ranet, og da virker det fornuftig at noen griper inn, sier Eskeland.

– Ville grepet inn i rettsfølelsen

Den yngste av de to som grep inn har vært siktet legemsbeskadigelse, mens den eldste kun har vært under etterforskning. Saken vakte stor oppmerksomhet, og justisminister Anders Anundsen (Frp) sa først at han ikke hadde noen motforestillinger mot å gå fysisk inn for å stoppe ranere.

Deretter påpekte han at han ikke ønsket at det skulle brukes vold mot ranere.

Eskeland tror mange ville reagert, dersom de to som stoppet ranerne ble tiltalt.

– Jeg tror det vil gripe inn i manges rettsfølelse - for å bruke en sjablong - hvis de som har grepet inn skal straffes.

Ifølge politiet skal ikke den yngste raneren ha blitt så alvorlig skadet som først antatt. Eskeland mener uansett at dette ikke er avgjørende.

– Det kommer mer an på hva man har gjort for å stanse denne raneren. Det kan være noe som ikke er utilbørlig, men som likevel medfører at raneren blir skadet. Innunder dette kommer vurderingen av om det er forsettlig eller ikke, forklarer Eskeland.

– Kan ikke skyte hvis noen tar isen min

Asbjørn Strandbakken

Jusprofessor Asbjørn Strandbakken sier man går ut over nødvergeretten, dersom man straffer noen etter at man har averget en straffbar handling.

Foto: Presse / UIB

Jusprofessor Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen forklarer på generelt grunnlag at nødvergeretten innebærer at man har lov til å averge et rettstridig angrep.

– Det problematiske oppstår hvis man avstraffer etter at man har avverget en handling, sier Strandbakken.

Han trekker fram at makbruken ikke må være utilbørlig, altså at den ikke står i forhold til det man kan skal avverge.

– Jeg kan ikke skyte noen, fordi de tar krones-isen min.

Også Eskeland trekker fram poenget med utilbørlig maktbruk, og understreker dette ved å bruke et lignende bilde.

– Man kan gjøre det man anser for å være nødvendig, men ikke mer. Er det nødvendig å skyte en sykkeltyv for å stanse ham, kan man ikke gjøre det likevel, fordi det det er et for sterkt virkemiddel i forhold til det man skal beskytte, forklarer Eskeland.

– Blir å snu saken på hodet

I romjulen ble en huseier og datterens kjæreste siktet for å ha banket opp en inntrenger i sitt hjem på Karmøy. Senere meldte VG Nett at siktelsene mot huseieren ble datterens kjæreste droppes.

Eskeland mener sakene på Helsfyr og Karmøy har visse likhetstrekk.

– Jeg tenker at man bør være ganske liberal i retning av å ikke forfølge dette strafferettslig. Det blir det samme som inntrengeren som brøt seg inn i en persons hjem på Karmøy, og ble banket opp. Siktelsen ble henlagt, og slik tror jeg det må være. Noe annet blir å snu saken på hodet.

Før siktelsen mot huseieren ble droppet, rykket flere justispolitikere ut og mente reglene for nødverge var uklare. Lederen for Stortingets justiskomite, Hadia Tajik, rykket da ut og mente at loven om nødverge fungerer slik den skal.

Hun får støtte av Eskeland, som ikke mener det er noen grunn til å se på om nødvergeretten, slik den praktiseres i dag, er for uklar.

– Det har vært snakk om at man må se på den (nødvergeretten, red. anm.), men det tror jeg ikke har noe for seg. Slik den blir praktisert i dag, baseres det på en skjønnsmessig vurdering. Slik tror jeg det må være, sier Eskeland.

NRK.no kunne tirsdag også melde at politiet har tatt ut tiltale mot de to mennene som skal ha stått bak ranet.

AKTUELT NÅ