Giftig stemning i Brevik

Noen ord er farlige med store summer i spill.

Det snakkes om verdier på over 10 milliarder kroner. I flere år har to mektige selskap, NOAH AS og sementkonsernet HeidelbergCement Group, arbeidet for at Brevik i Telemark skal bli et av Europas største avfallsdeponier.

• Les bakgrunn her: Kampen om søppelmilliardene

For første gang velger Thor Kamfjord, den tidligere utviklingssjefen i Telemark fylkeskommune, å snakke åpent om det han mener er et skittent spill for å stoppe motstanderne av deponiplanene.

– Maktspill og utidig press preger planene om avfallsdeponi. Flere opplever ubehageligheter fra mektige industriaktører, sier Thor Kamfjord, som også er innbygger i Brevik og tidligere bystyrepolitiker for Arbeiderpartiet i Porsgrunn.

I arbeidet med å sikre planene har Bjørn Rune Gjelstens folk i NOAH AS oppsøkt motstandere av planene om avfallsdeponi. De som har blitt oppsøkt forteller om det de oppfatter som forsøk på knebling og utilbørlig press. Da Kamfjord foreslo en alternativ bruk av gruvene, ble han beskyldt for å være næringsfiendtlig.

Ble kalt inn på teppet

– Jeg og andre topper i fylkeskommunen ble instruert til å delta på et møte i Oslo og ante ingenting om agendaen, sier Kamfjord.

Til stede var administrerende direktør og styreleder i NOAH AS, samt representanter fra HeidelbergCement og Norsk Industri. I møtet ble Kamfjords uttalelser karakterisert som uansvarlige og som brudd på god forvaltningsskikk.

– Det var et merkelig møte. Ingen tvil om at målet var å fjerne tilliten til meg som utviklingssjef, sier Kamfjord.

Han står frem fordi han frykter at NOAH og deres allierte skal presse andre ledere i næringslivet og politikken, som har mye å tape.

En hemmelig avtale

Fra sjøsiden i Brevik ruver sementfabrikken Norcem i terrenget. Deres eiere er NOAHs partnere og viktigste støttespillere. Avtalen om fremtidig deponi ble inngått for mange år siden, men detaljene i avtalen er hemmelig.

I 100 år har sementfabrikken Norcem ligget i vika i den gamle seilskutebyen. Eieren, HeidelbergCement Group, er verdens nest største sementkonsern. Men nå er den globale kjempen i en lokal norsk strid.

Norcem eier gruvegangene under byen og omegn, mens staten er formell eier av gruvenettverket som ligger under fjorden. Nå er gruvene lite lønnsomme, men avtalen mellom NOAH og HeidelbergCement er en vinn-vinn situasjon for selskapene.

Sementkonsernet kan tjene gode penger på gruvene, mens NOAH får 25 mil med gruveganger som kan fylles med flyveaske og svovelsyre. Det er gruvenes fremtid som skaper splid.

– Der borte, 70 meter fra nærmeste hus planlegges det at flyveasken, svovelsyren og annet avfall skal komme i land, 300 skip per år, sier Thor Kamfjord, og peker mot havna ved siden av sementfabrikken.

Kort tid etter møtet med blant annet NOAH og HeidelbergCement Group trakk Kamfjord seg som utviklingssjef. Etter hans mening jobber NOAH aktivt for å fjerne kritiske røster.

– NOAH forsøkte å bringe meg til taushet, fjerne tilliten til meg eller fjerne meg fra stillingen – de nådde målet sitt, sier Kamfjord.

Mektig firkløver

En mektig allianse har kjempet for å overbevise politikere, innbyggere og motstandere om at et deponi ikke vil ødelegge Brevik.

LO, Norsk Industri, NOAH og Norcem har tatt utallige telefoner og møter for å fremme sin sak.

I februar i fjor, like før bystyret i Porsgrunn skulle ta stilling til deponiplanen, ringte telefonen til Bård Stranheim. Han er en av flere lokale deponimotstandere i Grenland som har fått slike anrop.

– Det var veldig ubehagelig, sier Stranheim.

Et blogginnlegg han skrev som innbygger og privatperson ble dårlig mottatt fordi Stranheim er direktør i Innovasjon Norge.

Markedsdirektøren ringte med krav om at Stranheim skulle dementere uttalelsene umiddelbart. Deretter innkalte selskapet til møte på Aker brygge. Kravet var at Stranheim skulle nyansere uttalelsene sine.

Stranheim opplevde møtet som et forsøk på å kneble ham.

– Jeg har vondt av andre som opplever det. Det gjør at folk i posisjoner ikke tør å si sin mening, sier Stranheim, som har samtalene med NOAH friskt i minnet.

– Giftig avfall under husene våre er ikke det Grenland trenger. Vi jobbet hardt for å rydde opp i gamle industrisynder, sier Stranheim.

NOAH-sjef: – Kanskje vi ikke skal ha sånne samtaler

Solen skinner på Langøya, tre kilometer fra Holmestrand. Her er Bjørn Rune Gjelsten konge.

På øya holder NOAH AS til. Øya er et såkalt nasjonalt deponi for farlig uorganisk avfall. Men kraterne på øya fylles opp raskere enn antatt fordi importen av farlig uorganisk avfall øker. Det haster med å finne et nytt sted og gruvene i Brevik er perfekt for NOAH.

Allerede i 2022 trenger de ny plass for asken og syren. Når NRK møter toppene i NOAH, kommer en erkjennelse.

– Kanskje vi ikke skal ha sånne samtaler, sier Carl Hartmann, administrerende direktør i NOAH AS, når NRK konfronterer ham med uttalelsene fra Kamfjord og Stranheim.

Tatt på sengen av motstanden

Under NRKs besøk på Langøya beklager Hartmann at folk har følt seg dårlig behandlet. Sammen med styreleder Sten Arthur Sælør har han jobben med å dra i land avtalen om deponiet. Som tospann har de hatt tett kontakt med ulike aktører i Brevik.

– Er det uheldig at Kamfjord som utviklingssjef og Stranheim som direktør i Innovasjon Norge uttrykker seg kritisk?

– Det som blir veldig vanskelig i en sånn sak, er at vi er litt forsvarsløse mot beskyldninger som kommer.

– Men bør de få lov å uttale seg når de sitter i den type posisjoner?

– Det må andre vurdere, sier Hartmann.

– Stemmer det at markedsdirektøren i NOAH ringte Stranheim og beskyldte ham for svært lite klok oppførsel?

– Det er en opplevelse som Stranheim har hatt, det får vi bare ta til etterretning, sier Hartmann som er usikker på formuleringene markedsdirektøren brukte.

I NOAH AS ble de tatt litt på sengen av motstanden som spredte seg mot deponiplanene på tampen av 2014. Og de har ingen annen plan enn gruvene i Brevik.

– Debatt med mennesker er vanskelig, du klarer ikke forutse hvordan de reagerer, sier Hartmann.

Haster med en beslutning

Allerede i fjor sommer uttrykte regjeringen at det kan være aktuelt å overkjøre lokale myndigheter, som har sagt nei til deponi. Samtidig jobbet NOAHs allierte i kulissene. Etter det NRK erfarer, har også sentrale aktører i Norsk Industri engasjert seg personlig i saken. Leder i Norsk Industri, Stein Lier Hansen sier til NRK skriver at hans engasjement utelukkende har vært knyttet til å få frem fakta i saken.

– Vi har ingen plan B for flyvasken og svovelsyren, sier Carl Hartmann. Å klargjøre gruvene for lagring av avfallet er tidkrevende. Derfor haster det med en beslutning fra myndighetene.

I NOAH føles mye av kritikken fra deponimotstanderne som litt urettferdig. De holder seg innenfor alle tillatelser gitt av myndighetene og anlegget på Langøya er veldrevet i internasjonal målestokk.

Ifølge Hartmann bør utsettelser unngås, hvis anlegget i Brevik skal stå ferdig når Langøya er full om sju år.

Selv ønsker ikke NOAH si hvor mye de kan tjene på avfallsdeponiet i Brevik, men konkurrerende selskap i avfallssektoren anslår verdiene til over 10 milliarder kroner.

Et endelig svar på gruvegangenes fremtid får vi før sommeren. En anbefaling er ventet fra Miljødirektoratet i mai. Kort tid etter sier regjeringen Solberg ja eller nei til deponi i Brevik. Hvis de sier ja, vil NOAH og HeidelbergCement få tilgang til alle gruvegangene, også delen som eies av staten.

​