På YS inntektspolitiske konferanse mandag vedtok representantskapet kravene i forkant av vårens lønnsoppgjør.
I motsetning til tidligere oppgjør, er kravene i år mer forsiktige. Det skyldes en anerkjennelse i organisasjonen om at produktivitetsveksten har avtatt, og at norsk økonomi har kjølnet.
YS legger til grunn at det er rom for økt kjøpekraft for landets arbeidstakere i vårens lønnsoppgjør. Men i motsetning til tidligere, krever ikke organisasjonen at det skal gjelde alle grupper.
Men hvem som skal få mindre å rutte med i årets lønnsoppgjør, vil ikke 1. nestleder Erik Kollerud si noe om.
– Først og fremst er det rom for reallønnsvekst. Jeg vil ikke si at ved å ta bort ordet alle, så skal noen få mindre. Men det gir oss en større fleksibilitet til å utforme kravene inn i oppgjøret. Det viser seg at det er større sprik i resultatene fra fjoråret, og ved å ha en slik formulering har vi en mulighet til å se om det er mulig å ha større sprik i dette oppgjøret enn det har vært tradisjon for, sier Kollerud.
Han sier at det er mange store elementer som skal på plass i oppgjøret, og at det må en ordentlig dugnad til for å komme til enighet både i offentlig og privat sektor.
- Les også:
Vil ha pensjon inn i lønnsoppgjøret
I likhet med LO vil også YS ha spørsmålet om pensjon inn i lønnsoppgjøret. LO har vedtatt at de går inn i hovedforhandlingene med krav om tariffestede pensjonsordninger i privat sektor.
NHO på sin side, har blankt avvist at pensjon skal bli en del av årets lønnsoppgjør, og mener en tariffesting av tjenestepensjon vil innebære økte kostnader og svekket konkurranseevne for bedriftene.
Årets lønnsoppgjør ligger an til å bli det tøffeste på lenge.
For nå sier også YS at tiden er inne for å vurdere hvordan lovverket skal brukes og rette opp det organisasjonen mener er uheldige konsekvenser av pensjonsreglene som er laget både i privat og offentlig sektor.
– Vi mener at det er viktig å få pensjon på dagsorden og få lovfestet eller avtalefestet en bedre pensjonsordning i privat sektor, og få i gang debatten om mer fremtidsrettet og fornyet offentlig tjenestepensjon, sier Kollerud.
De vil ha tariffestet eller lovfestet en bedre pensjonsordning for dem som er født i 1963 eller senere i offentlig sektor, og ha likere pensjonsordninger i offentlig og privat sektor for å hindre «innelåsning» av arbeidstakere.
Organisasjonen mener det er behov for å endre pensjonsreglene fordi de er for ulike i privat og offentlig sektor, og vil jobbe for å få mer innflytelse på pensjonsreglene i bedriftene. Konkret mener YS at det er et problem at ulikheter i pensjonssystemene i privat og offentlig sektor gjør at konkurransen blir skjev.
- Les også:
Trenger 1,75 prosent lønnstillegg for å «gå i null»
Regjeringens såkalte tekniske beregningsutvalg (TBU) regner med at inflasjonen blir 2,5 prosent inneværende år.
Med et lønnsoverheng på 0,75 prosent fra 2013, innebærer det at arbeidstakerne i gjennomsnitt må få et lønnstillegg på 1,75 prosent for å opprettholde kjøpekraften i vårens lønnsoppgjør.
Lønnsoverheng oppstår fordi lønnstillegg gis på ulike tidspunkt gjennom året, og sier hvor stor lønnsveksten blir dersom det ikke gis noen tillegg overhodet.
- Les også:
