Utdanningsdirektoratet har siden 2006 og innføring av Kunnskapsløftet krevd endringer i læreplanene til Steinerskolen.
Steinerskolen selv mener de nye kravene til læreplaner innebærer en detaljstyring de ikke kan gå med på.
Men uten læreplaner mangler lærere ved skolene en oversikt hva som skal læres bort og når - og det to uker før elevene inntar klasserommene.
Klager til departementet
Kravet til Steinerskolen er at den skal ha læreplaner som er jevnbyrdige med planene som gjelder for den offentlige skolen.
Etter innføringen av Kunnskapsløftet, kreves det at også steinerskolene øker mengden av norsk-, matematikk- og engelskundervisning for de minste elevene - samt strengere krav til hva elevene skal ha lært.
Steinerskoleforbundet mener det er feil med detaljstyring fra staten på hvert klassetrinn. De mener det er en prinsippsak å få bestemme læringsframdriften selv.
Siden 2006 har de drevet på dispensasjon med gamle læreplaner og vært uenige med Utdanningdirektoratet om de nye kravene. Nå er krangelen løftet inn til Kunnskapsdepartementet.
- Det er en uavklart situasjon nå og det tar alltid mye krefter og skaper usikkerhet. Vi skulle veldig gjerne hatt det i orden før skoleslutt, sier prosjektleder Dagny Ringheim i Steinerskoleforbundet, som har jobbet med nye læreplaner for steinerskolene siden høsten 2006.
Steinerskolene føler at kravene fratar dem retten til å drive som et alternativ til den offentlige skolen.
- Vi synes de er for opptatt av å telle timer samt å prøve å finne kriterier som kan være målbare når det læring og kunnskap, sier Ringheim.
Holder fast
Men Utdanningsdirektoratet insisterer på at kravene må oppfylles før det godkjenner læreplanene til Steinerskolen.
Foruten kravene til mer undervisning i norsk, matematikk og engelsk for de yngste, liker Utdanningsdirektoratet også dårlig at Steinerskolen har dårligere dataopplæring til de minste enn hva som ligger i føringene i Kunnskapsløftet.
- I mangfoldsåret burde man ha plass til mer enn en skoletype for at det skal bli dynamikk i skole-Norge, argumenterer hun.
Det biter ikke på direktoratet - som tviholder på sine krav.
- Fra Utdanningsdirektoratet side skal vilkårene oppfylles for at en godkjenning skal kunne effektueres. Og i utgangspunktet har ikke Steinerskolen en gammel læreplan man kan bruke, sier Øystein Rovde, fungerende avdelingsdirektør i direktoratet.
Dispensasjonen til å drive etter de gamle læreplanene gjaldt ut forrige skoleår.
Rovde ønsker ikke å kommentere hva som kan bli konsekvensen for Steinerskolen hvis den ikke bøyer seg for direktoratets krav - fordi departementet nå skal behandle skolens klage.
Men han understreker at mangel på å oppfylle kravet om like gode læreplaner som den offentlige skolen, kan ende med sanksjoner.
Hvilke sanksjoner, vil han ikke presisere på nåværende tidspunkt. Men han påpeker at Steinerskolen må forholde seg til vedtaket med krav om blant annet flere timer til de minste elevene.
Klagen på bordet
Kunnskapsdepartementet er derimot ikke like steile som sitt eget direktorat.
- Klagen skal nå behandles hos oss. Vi regner ikke med å få den ferdigbehandlet til skolestart, og så lenge klagen er under behandling mener vi i at skolene kan drive slik de har drevet i forrige skoleår, sier informasjonsrådgiver Anne Sofie Holter i Kunnskapsdepartementet.
Tror på vanlig skolestart
Dagny Ringheim i Steinerskoleforbundet tror ikke mangelen på nye læreplaner vil gå ut over elevene.
- Vi regner med at vi får lov til å drive med samme læreplan som i forrige skoleår så lenge klagen er inne til behandling. Derfor mener vi at elevene og foreldrene ikke skal bekymre seg.
- Slik vi ser det, er det bare små detaljer vi er uenige om når det gjelder de nye planene, så vi har håp om at departementet hører på oss, sier hun.
Ringheim derimot mener at steinerelevene lærer det samme som elevene i den offentlige skolen i løpet av hele skolegangen sett under ett.
