Søndag gikk tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen ut i VG og bekreftet at han hadde innledet et forhold til tidligere underdirektør i Helsedepartementet Inger Mette Nilstad.
Les også:
Les også:
Les også:
Overfor NRK sier Hanssen at bakgrunnen for at han velger å gå offentlig ut med saken er det han kaller uakseptable metoder fra enkelte journalister.
– Se og Hør ville kjøpe opplysninger
– Folk i min nære bekjentskapskrets og folk i bekjentskapskretsen til Inger Mette Nilstad har blitt tilbudt store beløp for å komme med opplysninger om oss, sier Hanssen til NRK.
– Hvilke medier har kommet med konkrete tilbud om å kjøpe opplysninger?
– Det er Se og Hør.
– Er de de eneste som har kommet med slike tilbud?
– Ja.
– Hvor mye penger har vennene deres blitt tilbudt?
– Jeg kjenner ikke det eksakte beløpet, men det er snakk om store summer, sier Hanssen.
For å hindre at folk som fikk tilbudet fra Se og Hør skulle bli fristet til å gå ut med både riktige og feilaktige opplysninger, valgte Hanssen selv å gå ut i media.
– Jeg ønsket selv å fortelle hva dette er eller ikke er, sier Hanssen.
Nekter å snakke om beskyldningene
Ansvarlig redaktør Harald Haave i Se og Hør vil ikke si noe om tilbudet om opplysninger for betaling.
– Hvem har sagt det?, er Haaves første reaksjon når NRK konfronterer ham med at folk i Se og Hør skal ha forsøkt å lokke vennekretsen til Hanssen og Nilstad til å lekke opplysninger om det private forholdet.
Når NRK forteller kilden til påstanden nekter Haave å snakke mer om saken.
– Jeg vil ikke kommentere enkeltsaker.
– På et generelt grunnlag lurer NRK på om dette er en vanlig arbeidsform i Se og Hør?
– Det vil jeg heller ikke kommentere.
– Hvilke journalister har jobbet med denne saken i Se og Hør?
– Det vil jeg heller ikke kommentere.
Skeptisk til betaling
Generealsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier han blir lei seg når han hører praksisen til Se og Hør.
– Vi hadde en runde med diskusjoner rundt betalingsjournalistikk etter at Håvard Melnes kom med boken «En vanlig dag på jobben» om arbeidsmetodene i Se og Hør, og det er føringer for dette i pressens egen Vær Varsom-plakat, sier Kokkvold.
Paragrafen han sikter til er paragraf 3.11 der det heter:
«Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon. »
– Til nå har norsk presse holdt seg over beltestedet i denne type saker, og det har vært oss til ære. For egen del må jeg si det er ønskelig å bli kvitt denne arbeidsformen, men jeg vet ikke om det faktisk er mulig. At det er folk i vennekretsen som blir tilbudt penger gjør bare saken enda mer alvorlig, sier Kokkvold.