Regler skaper Vänerlaks-trøbbel

Før helga ble det kjent at Fylkesmannen i Hedmark hadde satt 18 000 lakserogn for mye ut i Trysilelva.

• Plukker opp igjen 18 000 lakserogn

I forbindelse med Vänerlakseprosjektet hadde Fylkesmannen satt ut 48 000 rogn, men hadde kun tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning til å sette ut 30 000 lakserogn.

Målet med å sette ut rogna, er å få tilbake en livskraftig laksebestand i Trysilelva igjen. Den spesielle ferskvannslaksen har vært borte fra elva i 40 år, på grunn av vannkraftutbygging i den svenske delen av elva, Klarälven.

• Dette kan bli lakseeldorado

Men lakserogna, som urettmessig ble satt i elva, får nå likevel bli der. Dykkerne fra NINA har konkludert med at flom og isgang i elva ikke gjør det forsvarlig å dykke etter den innen klekkingen, og dermed forsvinner lakseyngelen ut i elva. Derimot ser det mørkere ut for framtida for smålaksen.

– Umulig å redde laksen

Artikkel fortsetter under bildet.

I dag har prosjektleder hos Fylkesmannen i Hedmark Tore Qvenild hatt møte med Mattilsynet om den ulovlig utsatte rogna. Men da kom nye utfordringer for Vänernlaksen for dagen.

For med dagens forskjellige veterinærregelverk i Norge og Sverige, vil det bli umulig å redde den truede Vänerlaksen.

– Vi innser nå at det ikke er mulig å redde Vänerlaksen i hele elva, uten at de reglene endres, slik at reglene blir like i hele vassdraget. Det vanskeligste er å få fisken fra Norge og inn i Sverige, og det var vi ikke obs på, sier Qvenild.

For det er strenge regler for å innføre fisk til Norge, samtidig er det andre strenge regler for å få fisken fra Norge og inn i Sverige igjen.

– Dette er et ekstremt komplisert regelverk, og årsaken til det er at man er redd for sykdom på laksen, sier Qvenild.

• Lakseprosjekt trua av parasitt

Laksen trenger hjelp

Inntil kraftverkene kom, vandret laksen sin glade gang fra Väneren opp Klarälven og videre inn i Norge – der elva skifter navn til Trysil- og Femundselva. Håpet har vært å få dette til igjen.

Problemet for Vänerlaksen er at den ikke kan svømme opp og ned hele elva sjøl. Den må ha hjelp forbi kraftverket og dammen i Høljes.

– Det er ikke lov å transportere laks inn i Sverige, den må svømme selv, og det er ikke mulig med Høljes kraftverk. Da er vi tilbake der vi var i 1988, vi må skrinlegge dette på norsk side, sier Qvenild.

Det er miljøvernministerne i Norge og Sverige, som har satt i gang prosjektet med å redde den truede Vänerlaksen.

Det er lagt store summer i prosjektet, over 30 millioner kroner. Sju millioner norske kroner og resten fra svensk side. Det er finansiert gjennom såkalt InterReg-prosjekt, med finansiering fra EU.

Opp til politikerne

Politikerne må ordne opp i regelverket, dersom det skal være håp om å redde Vänerlaksen, og få den tilbake på norsk side av elva.

– Hvis det ikke gjøres noe med regelverket, så er det spikeren i kista for Vänernlaksen på norsk side, sier Qvenild.

– Men reglene er jo der for å hindre sykdommer i vassdraget, og er det ikke viktigere å holde elva sykdomsfri, framfor å få laksen tilbake?

– Problemet her er mer regelverk, enn den reelle sykdomsfaren. Man skal være redd for sykdommer, men her kan vi håndtere det, slik jeg ser det. Her vil vi ha kontroll på hver eneste fisk, sier Qvenild.

Det er håp, mener prosjektlederen for Vänerlaksen.

– Vi regner med at miljøvernministerne både i Sverige og Norge nå følger opp at de faktisk har sagt at de vil satse på dette prosjektet, sier Qvenild.