Støttegruppa etter 22. juli i Hedmark søkte om nesten 700 000 kroner som skulle brukes til tiltak for ofre og pårørende etter 22. juli-terroren. Søknaden ble godkjent av Hamar kommune og sendt videre til fylkesmannen for behandling.
Men så ble søknaden trukket av kommunen. Nå føler støttegruppa seg sviktet.
– Vi utarbeidet en søknad om 693 000 kroner der vi forklarte behovene vi hadde. Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor denne ble trukket tilbake og vi har aldri fått noen god forklaring, sier leder i støttegruppa for 22. juli i Hedmark, Jelena Bjelland.
36 millioner som skulle gå til terrorofrene har blitt stående urørt, viser en oversikt fra NRK. Stortinget bevilget 180 millioner kroner til psykososial oppfølging i perioden fra 2011 til 2013. Oversikten viser at få kommuner søkte midler og mange av midlene ble aldri utbetalt.
- Les også:
– Kontor som kompensasjon
I dokumentbunken på støttegruppas kontor på Sagatun i Hamar, ligger en kort forklaring på hvorfor kommunen valgte å trekke søknaden.
– Begrunnelsen er at den ble trukket på grunn av at vi er ivaretatt fra andre hold. Så det vanskelig å tolke det på annet vis enn at de mener vi har de ressursene vi trenger, mener Bjelland.
Støttegruppa er nå del av mentorprosjektet i Hamar, som fokuserer på livsmestring. De disponerer også et kontor de har fått tilgang på fra kommunen. Dette mener de er en kompensasjon for mindre midler til driften.
LITE MIDLER: Leder Jelena Bjelland og nestleder Elisabeth Jørgensen i 22. juli-støttegruppa i Hedmark, mener de går en usikker fremtid i møte.
Foto: Kristian Rostad / NRK– Det er lettvint å ha et kontor, så jeg har ikke noe imot det. Men dette går på bekostning av det vi egentlig skal drive med, så pengemidler er mye viktigere enn kontorplass. Vi er her for å drive støtte på et område som ikke dekkes av noen andre, og nå blir det vanskelig, sier Bjelland.
Støttegruppa består av 70 personer og har i dag begrensede ressurser i forhold til hva de hadde beregnet. De nesten 700 000 kronene skulle gå til psykologhjelp, fellessamlinger, foredrag og andre aktiviteter som oppleves som vesentlige for dem som ble berørt av hendelsene på Utøya.
- Se Brennpunkt-dokumentar i Nett-TV: Sårene etter Utøya
– Brukte ikke midlene
Hamar kommune hadde igjen en pott på 1,3 millioner kroner fra året før og disse gikk blant annet til NAV, mentorprosjektet og andre formål rettet mot dem som var berørte av terrorhandlingene. Med penger igjen på konto, mente kommunen at det ble vanskelig å stå inne for søknaden.
– Vi hadde 1,3 millioner kroner og følte at søknaden ikke ble godt nok begrunnet i forhold til å søke om midler utover dette. Derfor valgte vi å trekke den tilbake, sier Marian Skutlaberg, som var kommunens kontaktperson for støttegruppa.
– Men søknaden ble sendt i samarbeid med Hamar kommune. Burde dere ikke vært med på å kvalitetssikre den i forkant?
– Behovet utover de 1,3 millionene vi hadde var ikke godt nok dokumentert. Om det skal søkes om penger må det også vises klare behov. Men jeg ser at kommunikasjonen kunne vært bedre, så det er viktig at vi prater sammen slik at støttegruppa kan synliggjøre behovene de mener ikke blir dekket, sier Skutlaberg.
Merker senvirkninger
Selv om det er tre og et halvt år siden terrorangrepene skjedde, påpeker Jelena Bjelland at det er mange som fortsatt har store utfordringer. Støttegruppa advarer kommunen mot å tro at jobben er gjort.
– Vi ser at mange begynner å få problemer nå, over tre år etter at det skjedde. Derfor blir det for enkelt å tro at det ikke lenger er behov for en tett oppfølging av dem som opplevde dette, sier Jelena Bjelland.
