En reddende engel

Shireli Normm, kineser som bor på transittmottaket, hadde vært i Oslo for å hente tingene sine, og tok toget til Hamar. Toget var forsinket, og det forplantet seg.

Siste buss

Han tok bussen videre til Elverum, men der stopppet turen. Siste buss fra Elverum til Haslemoen en kald lørdagskveld før jul, hadde nemlig gått.

Heldig for ham at det var Kjell-Arild Ribsskog som kjørte ekspressbussen mellom Gjøvik og Elverum denne kvelden.

– Jeg er forbannet over de holdningene jeg møtte denne kvelden, sier den blide bussjåføren da vi besøker ham hjemme i Gaupen.

Han står i døra med varm pulverkaffe i den ene hånda og en rullings i den andre. Skolebarnkjøring denne dagen, og formiddagspause. Den gule bussen fra Hedmark Trafikk står på tunet.

– Vi går inn og setter oss, sier den engasjerte sjåføren på sin plass bak rattet.

Vi lar ham tømme seg.

Ikke mitt bord

– Da vi kom til Elverum, hadde siste buss til Flisa gått for kvelden. Mannen kunne ikke ett ord norsk og hadde svært begrensede engelskkunnskaper. Han bar på en ryggsekk og en plastpose, og sto der fullstendig overlatt til seg selv.

Ribsskog hadde nok en tur-retur Elverum-Gjøvik, og ringte politiet.

– De lovet å ta kontakt med mottaket på Haslemoen. Jeg slo meg til ro med det, klappet ham på skuldra, og sa at hvis han ikke hadde fått hjelp når jeg kom tilbake, skulle jeg hjelpe ham hvis han fortsatt sto der. Og der sto han, hutra og frøs.

Ikke husrom

Ribsskog ringte politiet igjen. De hadde vært i kontakt med mottaket, men hadde fått til svar at de ikke har noe ansvar for beboere som er ute på reise.

– Da må jeg innrømme at gamle Ribsskog ble en smule forbannet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Selv om det ikke er en politioppgave, mener han at de godt kunne ha hjulpet den fortvilte asylsøkeren denne lørdagskvelden.

– Politiet hadde vært på skysstasjonen med en patrulje, men de hadde jo bare en patrulje, så de kunne jo ikke hjelpe stakkar'n som gikk ute og frøs. Om de ikke hadde kjørt ham til Haslemoen, kunne de ha gitt ham overnatting, i hvert fall.

Provosert

Ribsskog har gitt opp å få politi og mottak til å hjelpe kineseren. Han parkerer bussen etter siste tur fra Gjøvik til Elverum, og kjører den forfrosne mannen til mottaket på Haslemoen.

– Det går ikke an å fraskrive seg et slikt ansvar. Vi har tatt imot asylsøkere, og da må vi ta vare på dem, også. Hadde vedkommende kastet en murstein gjennom et gullsmedvindu i Elverum, hadde han blitt «tatt vare på». Men en som gjør så godt han kan for å komme seg dit han skal, får ikke hjelp.

– Jeg vil ikke være bekjent av å være en del av slikt samfunn. Da jeg kjørte hjem, så jeg en bil som sto ute i geografien, og ringte politiet. Da kunne de rykke ut, for bilen var stjålet. Den døde gjenstanden som sto der, var mer verdifull enn vår nye landsmann som sto og hutret og frøs i Elverum.

– Det provoserer meg.