– Fant telefonene i en jernbanevogn

Da rettssaken mot den 39 år gamle, tidligere overlegen fra Hamar startet mandag formiddag, nektet han straffskyld for 66 av 77 tiltalepunkter.

Les alt om Legesaken i Hedmark

Da aktor Arne Ingvald Dymbe startet sin utspørring av tiltalte, fortalte han at det hele startet da han vinteren 2007/2008 fant en plastpose med flere mobiltelefoner og SIM-kort i en parkert jernbanevogn på Tjuvholmen i Hamar.

– Jeg tok posen med meg hjem og fikk liv i et par av telefonene. Kodene til SIM-kortene var skrevet på dem og der fant jeg tekstmeldinger og bilder, både av nakne jenter og nakne menn, forklarer tiltalte.

Etter å ha satt tekstmeldingene i system forklarer tiltalte at han skjønte dette handlet om utpressing av menn. Han forteller videre at han oftere har hatt minus enn pluss på kontoen, blant annet på grunn av et hus som trengte mye oppussing.

– Du kan jo si at det var en veldig dårlig ide, men jeg bestemte meg for å fortsette på samme viset, sier han.

– Mennene ville ha bevis

På de telefonene han fant, var det allerede en god del bilder av jenter. Han tok kontakt med flere menn og utgav seg for å være ei ung jente.

Han opplevde imidlertid at mennene ville ha bevis for at han virkelig var den han utgav seg for å være, og gikk snart tom for bildemateriale.

– Det kom klare ønsker om hva slags bilder de ville ha, og når jeg ikke kunne gi dem det, kuttet de kontakten. Det var da jeg begynte å sende meldinger til jentene.

Den tidligere legen forteller at han sendte ut svært mange meldinger for å få kontakt med unge jenter.

Masseutsendte meldinger

På spørsmål fra aktor svarer han at det fort kan dreie seg om mer enn hundre, men han fikk ikke svar fra mange av dem.

– Jeg sendte en melding som jeg latet som var feilsendt. Da tok de ofte videre kontakt, og lurte på hvem jeg var. Så utvekslet vi meldinger om interesser, hvor vi var fra og lignende, og etter en stund begynte vi å utveksle bilder.

– Hvem var det som tok initiativ til å sende bildene, spør aktor.

– Noen jenter var mer frampå enn andre, men det er vanskelig å se det på noen annen måte enn at det var mitt initiativ, svarer tiltalte.

Ettersom at han fikk stadig flere bilder fra jentene, kunne han også ta kontakt med flere menn. Der opplevde han å få hyppigere svar enn fra jentene. Men de var også mer kritiske til hvem han var.

– Flere ganger ringte det menn for å snakke med meg, da kunne jeg jo ikke svare og kontakten ble brutt, sier han.

– Hva er det som er forferdelig?

Etter en gjennomgang av hva han har gjort, spør bistandsadvokat Inger Johanne Reiestad Hansen om han hadde reflektert over at han har brukt unge jenter for egen vinning.

– Ja. Det føles jo ikke riktig. Men jeg fortsatte fordi jeg hadde et stadig håp om å kunne dekke inn de 200.000 som manglet for at kontoen min skulle gå i null.

– Tror du at noen av jentene kan ha følt seg truet, spør Reiestad Hansen.

– Jeg skjønner jo nå i etterkant at de kan ha følt seg truet, eller at de angrer på at de sendte de bildene, men der og da hadde ikke jeg noe å true med. Jeg sendte et nakenbilde av «meg», og de sendte av seg selv.

Den tidligere overlegen forteller videre at han har reflektert mer over det som skjedde i etterkant og at han synes det er forferdelig det han har gjort.

– Hva er det du synes er forferdelig, da, spør bistandsadvokaten.

– Jeg skjønner jo at de jentene virkelig har vært redd for at bildene havner på avveie. At de ikke har stolt på at jeg har slettet bildene.

Til slutt spør Reiestad Hansen ham om hva som er viktig for ham nå.

– At de skal få ro. At de skal vite at bildene er borte og at jeg får straff.

Hadde bestemt seg for å slutte

Etter hvert innså han at det gav mest avkastning å gå for dem med penger. For å finne ut hvem han skulle gjøre et utpresningsforsøk på, lette han i aviser, søkte i skattelister og lignende.

– Det kan virke som om dette tar mye tid, men i jobben min satt jeg mye i beredskap, så det gikk ikke ut over noe annet.

– Hvordan var uttellingen på disse utpressingsforsøkene, spør aktor.

– Veldig dårlig. Det var mange som svarte, men kontakten vedvarte ikke. Det er bare i ett tilfelle jeg lyktes med dette, sier han.

På grunn av den dårlige uttellingen hadde den tidligere overlegen bestemt seg for å avslutte. Han sier han følte seg elendig og som en tyv.

– Da jeg dro til Dombås den siste gangen, da jeg ble arrestert, hadde jeg ikke med meg den telefonen jeg brukte til dette og det var første gang siden jeg begynte med dette opplegget. Jeg hadde bestemt meg for å slutte, forklarer den tidligere overlegen.