Slik det har vært til nå, har kommunestyrene i Hedmark og Oppland vært blenda-hvite. De som har innvandrerbakgrunn, har hatt få stemmer i lokalpolitikken.
– Uheldig. Det kan være et demokratisk problem, sier NRKs valgekspert Jon Helge Lesjø.
– Spennende
fra Stange er en av de politikerne NRK har trukket fram i sommer i reportasjeserien om . Grabovica er opprinnelig fra Sarajevo i Bosnia, og kom til Norge som politisk flytktning. Hun har vært en aktiv kommunstyrerepresentant i Stange i fire år.
– Det er spennende. Dere har et veldig bra demokrati. Man kan si hva man mener og kjempe for det, sier hun.
– Demokratisk problem
Men det er ikke mange som Gravovica i kommunstyrene i Hedmark og Oppland. Mens cirka sju prosent er innvandrere eller har innvandrerbakgrunn i befolkningen i våre to fylker, har bare to prosent av de folkevalgte en slik bakgrunn i kommunestyreperioden som nå går mot slutten.
Bare to prosent av kommunestyrerepresentantene i Hedmark og Oppland har innvandrerbakgrunn. (Illustrasjonsfoto)
Foto: Ivar Arne Nordrum / NRK– Ut fra ønske om at kommunestyrene skal være mest mulig representative, er det klart at det er uheldig, sier Jon Helge Lesjø ved Høgskolen i Lillehammer, som er NRKs valgekspert.
Lavere i Innlandet
Representasjonen i kommunstyrene i Innlandet er langt lavere enn i en del andre fylker, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Mens de med innvandrerbakgrunn er underrepresentert i Hedmark og Oppland, er de overrepresentert i Oslo-området:
– I Oslo, Drammen og Lørenskog er de overrepresentert i forhold til befolkningen. Det betyr at tetthet av innvandrere øker det politiske engasjementet og den politiske representasjonen. Hvis de blir flere, vil de selv bli flinkere til å organisere seg for å få fram kandidater, og det tror jeg er det viktigste. Og så har det selvfølgelig noe å gjøre med de politiske partienes vilje, oppfinnsomhet og måte å arbeide på, for å få disse gruppene med, også i vår region.
Flere?
Men i Statistisk Sentralbyrås oversikt over listekandidater til høstens valg, er bildet et noe annet. Sju prosent av kandidatene har ikke-norsk bakgrunn. Men Lesjø sier det gjenstår å se om det blir flere representanter.
– Like viktig som det, er hvor de står på listene. Om det er mange som står på topp-plasser slik at de kan komme inn, og om velgerne vil rette på listene slik at de favoriserer representanter også fra innvandrerbefolkningen og ikke bare etnisk norske.
