Hopp til innhold

Forbereder seg på aksjoner

De håper å kunne sette seg ved forhandlingsbordet, men forbereder seg på aksjoner. Bondeorganisasjonene og staten bruker formiddagen for å finne ut om det er mulig å komme videre med jordbruksoppgjøret.

Einar Myki

Einar Myki sier bondeorganisasjonene fortsatt håper å komme fram til et forhandlingsgrunnlag i årets jordbuksoppgjør.

Foto: Frode Meskau / NRK

Bondeorganisasjonene og staten satte seg igjen ned for å snakke om året jordbruksoppgjør lørdag formiddag. Målet med samtalene er å finne ut om det er noe grunnlag for forhandlinger, eller om det går mot et brudd.

– Vi forbereder oss til aksjon for det er absolutt muligheter for et brudd, men vi håper jo å kunne komme dit at det bli mulig med forhandlinger, sier leder i Hedmark Bondelag, Einar Myki.

Stor avstand mellom partene

Bondeorganisasjonene krever 2,2 milliarder kroner i årets jordbruksoppgjør. Kravet tilsvarer en inntektsvekst på drøyt 50.000 kroner per årsverk, der bøndene i dag har ei snittlønn på under 300.000.

Da staten kom med sitt tilbud, tilsvarte imidlertid det 13.000 kroner per årsverk.

Avstanden mellom statens tilbud og kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er altså på omlag 1,6 milliarder kroner. Det blir brudd dersom partene ikke kommer til enighet i løpet av lørdagen.

– I går ga vi staten noen spørsmål. Det er de spørsmålene som skal besvares i dag og utifra det vil vi avgjøre om det blir brudd eller forhandlinger, sier leder i Oppland Bonde- og småbrukarlag Terje Holen.

– Landbruksmeldinga skapte optimisme

For en måned siden la Stortinget fram den nye landbruksmeldinga. Ei melding som ble omtalt som lite konkret, men som allikevel skapt optimisme blant mange.

– Den sa jo at matproduksjonen i landet skal økes i takt med befolkningen og at det skal settes inn tiltak mot nedbygging av matjord, men i tilbudet som ble lagt fram fra staten er det lite som vitner om dette, sier Holen.

Han synes det er vanskelig å se at staten har tatt hensyn til landbruksmeldinga og ser liten mulighet til at samtalene kan gå til forhandlinger.

– Det er mye som skal til og kanskej er det best at Stortinget får behandle saken. Da kan politikerne ta et standpunkt til om de vil ha norsk landbruk eller ei.

I fjor importerte Norge matvarer til en verdi av 40 milliarder kroner, vesentlig meierivarer og storfekjøtt.

– Jeg synes det er rart at staten ikke ønsker å ta tak i dette og få fart i norsk jordbruk, sier Holen.