Som Askeladden står han og drømmer mot Soria Moria slott. Han klarer ikke å forbli uberørt når han skuer mot de mektige fjellene som skimtes gjennom bygene. Glimtet fra Sollia til Rondane har inspirert så mange, deriblant kunstneren Harald Sohlberg.
– Det er klart jeg er stolt, det finnes knapt penere sted, sier Jo Øvergaard.
Øvergaard er en ekte Solliværing. Han husker godt den første gangen han så «Vinternatt i Rondane» i virkeligheten. Foreldrene hans hadde tatt ham med fra Sollia i Stor-Elvdal inn til byen og Nasjonalmuseet.
– Jeg ble mektig imponert den gangen, og det har jeg blitt hver gang jeg har sett det senere også, sier han.
Og ska vi tro ham rett har «alle» fra Sollia det slik. Sohlbergs vinternatt er «heme at meg».
Porten til Rondane
– En kan ikke planlegge en tur til Rondane uten å ta turen om Sollia, sier Øvergaard.
Han snakker med stor overbevisning og har et ganske godt argument for hvorfor også.
– Kommer du inn i selve Rondane ser du fjellene på en helt annen måte. Herfra kan du betrakte dem litt på avstand og virkelig se hvor mektige de er, sier han.
Enhver som har sett Rondane fra «Sohlbergs Plass» vet hva han mener og det er mange som tar ham på ordet. Tyskere, russere, svensker og nederlendere stopper ofte langs vegen gjennom Sollia og Øvergaard snakker med dem alle.
– Jeg møtte en gang en tysker som hadde vært på ferie i Norge. Han sa at han hadde snakka med to nordmenn under hele oppholdet. Den ene var verten på stedet der han bodde, den andre var en lastebilsjåfør han hadde truffet på danskebåten. Da bestemte jeg meg for å snakke med alle jeg møter i Sollia, sier han.
Myten om Sohlbergs Plass
Når han snakker med folk, forteller han historier. Enten han er leid inn for å gjøre det, eller ei. Et av de vanligste svarene han gir er «Nei, Sohlberg sto ikke akkurat her og malte Vinternatt i Rondane».
– Sannheten er at Sohlberg brukte 14 år på å lage maleriet. Han ble øyeblikkelig grepet, men brukte 14 år på å gripe, sier Øvergaard.
Sohlberg forsøkte å få motivet ut av hodet, men måtte flere ganger tilbake til Sollia. Han bodde på flere gårder i bygda og endelig en dag kom forløsningen.
– Kanskje han hadde modnet på årene som hadde gått. Bearbeidet inntrykket. Det er tydelig å se i bildet at han har hentet inspirasjon fra flere steder langs Atnsjøen. Han har ikke stått på ett sted og sett utover, sier Øvergaard.
En fri kunstnersjel
Det er helt tilfeldig at Norges nasjonalmaleri ble laget. Det var nemlig helt tilfeldig at kunstneren Harald Sohlberg kom til Sollia den vinternatta i 1899. Han hadde møtt på en kamerat, slottsforvalter Welhaven, mens han var ute og spaserte i Kristiania. Kameraten hadde planlagt en skitur i Nansens ære og var på veg til Koppang. Sohlberg bestemte som for å slå følge.
– Han var jo en fri kunstnersjel og hadde ikke noe annet fore akkurat da. Han visste nok fint lite om hva som ventet ham, selv om det sies at han hadde planer om å male fjellene mens han var her, sier Øvergaard.
– En viktig del av den lokale stoltheten
Sohlberg hadde kone og barn hjemme i Kristiania og for dem ble det trange kår mens far i huset var i Østerdalen for å forsøke å fange lyset.
Da han endelig kom hjem i 1914, hadde solgt bildet og fått 5000 kroner for det sies det at han dro hjem til familien og kastet pengene utover. «Ta hva du vil», skal han ha ropt til fru Sohlberg, men hun, som hadde kjent de harde tidene på kroppen, samlet raskt sammen pengene og tok vare på dem.
– Bildet hadde altså stor betydning både for Sohlberg selv og hans familie, men hva betyr det for dere i Sollia?
– Jeg mener det er en viktig del av den lokale stoltheten. Alle som er herfra er veldig klare over at dette er «heme». Sohlberg har gitt oss et stempel på hvor fantastisk Sollia og Rondane er. Atnsjøen og den kunstneriske svingen inn i fjellene er litt som vegen til livet og opplevelsen av å være i live, sier Jo Øvergaard.