23.05.2013

– «Rondanes far» måtte tåle både trusler og motstand

Gro Heitkøtter  (Foto: Helle Therese Kongsrud /NRK)

Gro Heitkøtter ønsker å formidle onkelens verdier videre. – Jeg tror ikke han hadde hatt det noe lettere i dag, sier hun.

Foto: Helle Therese Kongsrud /NRK

Det var ingen spøk å skulle opprette Norges første nasjonalpark. Norman Heitkøtter måtte tåle både trusselbrev og stor motstand. Hele livet kjempa han for naturmangfoldet i Rondane.

Rondane nasjonalpark

  • I 1962 ble Rondane nasjonalpark grunnlagt, som landets første.
  • Nasjonalparken ble utvida i 2003. Parken er nå 963 km2.
  • Det er ti topper på over 2000 meter i Rondane. Den høyeste er Rondeslottet på 2178 moh.
  • Rondane er et svært viktig område for den norske villreinstammen.
  • Arkeologiske funn viser aktivitet i området fra rundt 500 e.kr. Jegere levde av reinen.
  • Nå er det mest fotturister som ferdes i Rondane og det er flere turisthytter i området. Det er også tillatt å slå opp egen leir de fleste steder.
  • Turisthyttene er stengt i perioden da villreinen kalver.
  • Turgåere kan leve ganske gritt i Rondane. Bortsett fra motorisert trafikk er det ikke mange forbud. Fiske og jakt er lov.

– Heldigvis var onkel Norman en stek mann, sier Gro Heitkøtter.

I den lille stua der onkelen bodde, prøver hun å føre arven videre. Det er 50 år siden Norman Heitkøtter lyktes i å opprette Norges første nasjonalpark. Den eneste som har blitt opprettet etter lokalt initiativ. Men prosessen var slett ikke lett og det tok mange år å få gjennomført fredningsplanene.

– Med tanke på motstanden som fortsatt finnes, tror jeg ikke han hadde hatt noen lettere jobb i dag, sier niesen.

Oppvokst i den norske fjellheimen

Norman Heitkøtters far flykta fra Tyskland før første verdenskrig, han ville ikke ta del i den krigen han så komme. Han flyktet til Norge og endte opp med å finne seg ei kone fra Otta. De to fikk fem barn. Tre sønner og to døtre. Alle de tre sønnene viet livet til den norske naturen.

– Bestefar var spesielt opptatt av den norske naturen og det arvet de tre sønnene hans. De for i fjellet fra de var smågutter og var opptatt av å ta vare på naturen, sier Gro Heitkøtter.

I over 40 år tok fjelloppsynsmannen Norman Heitkøtter vare på fjellområdene i Rondane. Det sies at dersom han kom over en forlatt bålplass veltet han steinene tilbake der de hadde ligget.

– Han plukket søppel og engasjerte seg for å få liv i fiskevatna. Han prøve å få naturen til å fungere slik den skulle.

Gro Heitkøtter (Foto: Helle Therese Kongsrud /NRK)

Toppen som ligger nærmest huset var målet for brødrenes første fjellturer. der hadde de utsikt langt inn i fjllheimen.

Foto: Helle Therese Kongsrud /NRK
Utsikt fra tankebenken (Foto: Helle Therese Kongsrud/NRK)

I hagen hadde Norman, nå Gro en tankebenk. Der kan man sitte og nyte livet mens man set utover Ottaelva.

Foto: Helle Therese Kongsrud/NRK

Bevarer onkelens enkle liv

I 2006 flytta Gro Heitkøtter inn i huset der onkelen bodde hele livet. Hun har arvet faren og onklenes sans for naturvern og engasjerer seg stort i lokale naturvernsaker. I tillegg ønsker hun å bevare så mye som mulig av den lille stua ved bredden av Otta-elva.

– Jeg måtte gjøre noen endringer her, blant annet hadde ikke onkel noen elektriske ovner her, så ofte hadde vannet frosset når han kom tilbake fra fjellet, sier hun.

I den lille hagen hadde onkelen en lite kornåker for å gi fuglene mat om vinteren, noen poteter og kirsebærtrær. I et lite uthus, ved siden av hovedhuset har niesen samlet noen av tingene etter onkelen. Utmerkelser, kart, bøker, turutstyr og malerier.

– Onkel malte også bilder ved siden av, sier hun.

På et skrivebord har hun også plassert onkelens gamle skrivemaskin. Blant annet brukt til å forfatte brev, innlegg og uttalelser i forbindelse med opprettelsen av Rondane nasjonalpark på 50- og begynnelsen og 60-tallet.

– Han skrev jo også mange bøker og ble tilbudt en datamaskin, men det sa han nei til. Onkel Norman ville ha det enkelt.

Hør radioreportasjen fra besøket hos Gro Heitkøtter:

Skrivemaskina til Norman Heitkøtter (Foto: Helle Therese Kongsrud /NRK)

Norman Heitkøtters skrivemanskin er en av gjenstandene Gro Heitkøtter har tatt var på i huset der onkelen bodde hele livet.

Foto: Helle Therese Kongsrud /NRK

Villrein

  • Villrein finner du i Alaska, Canada, Grønland, Finland, Russland, Kina, på fastlands-Norge og på Svalbard.
  • Villreinen har vært i Norge siden innlandsisen trakk seg tilbake for ca 10.000 år siden.
  • I mange tusen år var reinen livsgrunnlaget for fangstfolket som fulgte etter reinen under trekket.
  • Da tamreindrifta tok seg opp fra 1700-tallet, mistet villreinen beiteareal.
  • På 1900-tallet ble det drevet så omfattende jakt at villreinen forsvant i hele sverige, Finland og nesten hele Nord-Norge. I Sør-Norge eksisterte den nå kun i enkelte fjellområder.
  • I 1920-åra var stammen neppe større enn 2.700 dyr.
  • Fra 1930-tallet ble jakta kvoteregulert og stammen spredde seg.
  • I dag har Norge en bestand på rundt 30.000 villrein. Det er både «ekte» villrein og forvillet tamrein.
  • Norge er det eneste landet i Europa som har rester av den opprinnelige ville fjellreinen.

– Noe måtte skje før det var for seint

– Forskjellige ting begynte å skje med fjellet. Hyttebygging, vegbygging og steinbrudd. Hvis vi skulle ta vare på dette, måtte vi gjøre noe før det var for seint, sa Norman Heitkøtter selv i anledning 25-års jubileet for nasjonalparken.

Men det var en lang prosess som skulle til for å opprette Norges første nasjonalpark. Allerede tidlig på 50-tallet begynte Heitkøtter å jobbe for verning av områder i Rondane. og det var nok villreinen som var den mest sentrale grunnen for arbeidet hans.

Han var i kontakt med fjellstyrene, DNT og etter hvert kommunestyrene. Mange kolliderende interesser gjorde sitt til at det var vanskelig å få til noen enighet. Først i 1962 ble nasjonalparken en realitet.

– Onkel Norman snakka ikke om truslene selv, men jeg har hørt såpass fra folk at jeg vet at det stemmer. Men han sto oppreist, takk og lov. Nå kan vi være stolte av landets første nasjonalpark, sier Gro Heitkøtter.

Norman Heitkøtter fikk en rekke utmerkelser, deriblant Kongens fortjenestemedalje i gull, for den innsatsen han gjorde som fjelloppsynsmann i Sel kommune og i Rondane nasjonalpark.

– Men det var han i grunn ikke så opptatt av altså, sier niesen.

«I anledning feiringen av at det er 50 år siden rondane nasjonalpark ble opprettet, inviterer vi dere til å fortelle deres egne historier fra Rondane. Få mer informasjon om prosjektet her.»

Kommentarsystemer er levert av DISQUS. NRK står ikke ansvarlig for misbruk av Disqus gjennom andre installasjoner enn på NRK.

Siste nytt fra Hedmark og Oppland

Se Østnytt-sendingene her.

Siste riksnyheter

nrk.no/sport

Flere nyheter fra NRK Hedmark og Oppland