– Dette er vegen som splitter villreinstammen

– Det er ikke krise her og nå, men med litt framtidsperspektiv, må jeg si at jeg er litt bekymra, sier Jan Olav Solstad.

Solstad er leder i fjellstyret i Sel og sitter i styringsgruppa til forskningsprosjektet som i løpet av de siste åra har fulgt med på GPS-merkede villreinsimler og deres trekkmønster. Samtidig har de sett på strømmen av turister i Rondane og sammenlignet kartene.

– Det vi ser er at det er store myrområder rundt Spranget og Rondvassbu som reinen ikke får brukt, fordi det er for mye folk der, sier Solstad.

• Mer informasjon om prosjektet finner du her

Et problematisk triangel

Vi er på tur i et område der fotturistene sjelden går. De fleste velger å følge de merkede stiene så å se på hvor de går kan være en bra start, mener Solstad.

Flere stier i området er allerede lagt om eller lagt ned, men den store vegen inn fra Spranget til Rondvassbu er fortsatt er problem. Den og stiene som går mellom Rondvassbu og Peer Gynt.

– Merkeprosjektet har vist at simlene ikke trekker og at det dermed har blitt to delstammer her i området. Jeg mener det må skje noe ganske fort, sier Solstad.

Resultatet av at reinen ikke trekker er at stammen deles i to. Én i nord og én i sør – begge i den nordlige delen av Rondane. Solstad frykter at det igjen vil føre til matmangel i kjerneområdene. Til tross for det mener han at reinen har det ganske bra i dag.

– Nei, jeg sier jo ikke at reinen har det dårlig, men hvis situasjonen forblir slik den er i dag er jeg bekymra for hvordan bildet ser ut om 50–100 år, sier han.

Villreinstammen som lever i Rondane er unik. Den avstammer fra rein som kom trekkende fra øst for omkring 15.000 år siden og er ifølge forskere genetisk forskjellig fra reinen som kom fulgte etter isen fra sør.

Se Jan Olav Solstad reintrekket i området:

– Ser ut som om de har kontroll

Driftssjef i Den Norske Turistforening (DNT), Jan Erik Reiten, deler ikke umiddelbart Solstads bekymring.

– Det ser jo ut som om de har god kontroll på forvaltninga, sier han.

Han regner med diskusjoner i etterkant av at det pågående forskningsprosjektet er avsluttet og vil vente til det foreligger en rapport før han vil begynne å snakke om tiltak, men å legge ned vegen inn til Rondvassbu, ser han på som lite sannsynlig.

– Hvis det viser seg at situasjonen er kritisk, er det klart vi vil være med på å se etter løsninger, men For mange som går inn til Rondvassbu er det toppene som er målet. De som vil dit vil altså gå innover her enten hytta ligger der den gjør i dag eller ei, sier han.

Han legger til:

– Dessuten, selv om vi ser at vi er med på å påvirke villreinen, er det vanskelig å si noe om de faktiske konsekvensene.

– Må spille på lag med de som driver næring

På ei av hyttene til fjellstyret sitter Jan Olav Solstad og speider utover. Han ser ikke spor etter villreinen i dag.

– Det er vel litt som forventet, sier han.

Selv om han mener det bør settes i gang tiltak så raskt som mulig, er Solstad tydelig på at de som driver med villreinforvaltning, må spille på lag med de som driver næring i fjellet.

– Det er et drastisk forslag å skulle legge ned Rondvassbu. Det er viktig at vi kommer med løsninger som har samfunnsmessig aksept. Vi må se om vi i fellesskap kan komme til løsninger som kan hjelpe på problemet på sikt, sier han.

Hør radioreportasjen fra villreinområdet i Rondane:

Viktig at området blir brukt

En ting både villreinforvalteren og driftssjefen i DNT er enige om er at det er viktig at området blir brukt.

– Hvis ikke folk vil eller kan bruke området er det heller ingen som vil ta vare på det i framtida. Det er en viktig kombinasjon mellom bruk og vern, sier Solstad.

Reiten ser poenget i at de fleste som går i fjellet går langs stiene og at de ved å flytte en sti kan flytte folk bort fra de mest sårbare områdene.

– Hvis man flytter en sti til et sted der det er fint å gå, vil sannsynligvis folk følge etter. Fri ferdsel i norsk natur er et viktig prinsipp, men jeg tror det går an å leve sammen som både fotturist og som villrein. På en eller annen måte skal vi kunne bruke fjellet sammen, sier han.