– Jeg tør ikke å ha ansvar for en skoleklasse i tilfelle noe forferdelig skulle skje

Khalid Haji Ahmed hadde gledet seg til AUF sin sommerleir på Utøya 2011. Han var fast deltaker mange år i forveien, og så fram til «Sommerens beste eventyr», som var temaet for årets leir. Men eventyret fikk en brå slutt ettermiddagen den 22. juli.

Ett år har gått, og Khalid forteller at han steg for steg har funnet tilbake til hverdagen igjen. Men den vil aldri bli helt den samme, og Khalid sier han ikke lenger klarer å undervise barn og unge i Hamar

– Det er verdens beste jobb å jobbe som morsmålslærer for barn og unge. Men etter Utøya tør jeg ikke å ha ansvaret for en skoleklasse i tilfelle noe lignende skulle skje igjen. Jeg føler meg ikke lenger trygg på at jeg klarer å beskytte dem, forklarer Khalid.

• Utøya-offer må bytte yrke

Følelsen av trygghet ble borte på Utøya. Når skoleklokken ringer, og skoleelver løper omkring for å ta friminutt gjenopplever Khalid panikken på øya i Tyrifjorden.

– Hvis jeg er ute på en sykkeltur for eksempel, kan jeg bli redd for at noen står et sted og sikter på meg med gevær. Hvordan skal jeg kunne undervise godt nok når jeg er i kontant beredskap for at noe skal skje?

Får terapi gjennom politikken

Frykten for kaos og panikk har gitt Khalid vanskeligheter med å konsentrere seg. Men selv om han ikke underviser i morsmål lenger, finner han glede og trøst i politikken. Khalid ble valg inn både i kommunestyret i Hamar og i fylkestinget i Hedmark, og det er god terapi.

– Det hjelper meg å fokusere på andre ting, slik at jeg ikke tenker så mye på det som skjedde på Utøya, forklarer Khalid.

Men han liker ikke å kalle seg selv politiker.

– Jeg kaller meg heller folkevalgt. Det er ikke jeg som har bestemt at jeg skal sitte i kommunestyret eller fylkestinget, men folket. Så da må jeg gjøre det beste jeg kan for dem som valgte meg inn, sier Khalid.

• AUF-ere vil tenke på andre ting

Skal minnes lillebroren på Utøya

Khalid overlevde terroren på Utøya, men broren hans, Ismail Haji Ahmed, skulle aldri vende tilbake fra øya. Han husker godt den første dagen Ismail snakket norsk til ham for første gang etter de kom til Norge fra Somalia.

– Han sa «jeg heter Ismail og jeg er tretten år». Så, etter to måneder, snakket han like godt norsk som alle de andre barna her.

På kafeen hvor vi sitter forteller Khalid om brorens lidenskap for dans. Og at det var nettopp på Utøya Ismail fikk danse på scenen sammen med selveste Samsaya.

– Jeg husker Samsaya spurte om det var noen blant publikum som turte å danse sammen med henne på scenen. Da gikk min bror og Mo (Mohamed Abdi Farah) opp på scenen. Etter det startet man en tradisjon på Utøya om å arrangere danseverksted, forteller Khalid.

Khalid viser at han fortsatt bærer adgangsbåndet til sommerleiren i fjor. Men på søndag skal det klippes av, til minne om broren og vennene han mistet.

– Sommerleiren ble brått avbrutt, men for meg har den aldri vært avsluttet. På søndag skal jeg klippe av meg armbåndet for å minnes de jeg mistet på min egen måte. Hvis jeg får lov vil jeg begrave det på det stedet der broren min ble skutt og drept.

Khalid forteller at han vil reise rett tilbake til Hamar etter han har vært på Utøya for å ta del i minnemarkeringen i hjembyen.

• Slik markeres 22. juli i Innlandet

– Man må akseptere skjebnen for å finne styrke

Khalid forteller at han har opplevd at de overlevende etter 22. juli har vist stor styrke. Han tror det å lære seg å akseptere skjebnen er viktig for å kunne vise styrke og leve videre.

– Man får styrke når man aksepterer virkeligheten. At man aksepterer at man ikke kan gå tilbake i tid og forandre det som har skjedd, forklarer Khalid.

Ett år etter de grufulle hendelsene har han ett ønske for framtida i Norge.

– Det viktigste for meg er at vi kan leve trygt, og at vi respekterer hverandre og lærer av det som har skjedd, sier Khalid.