Metallica har vært her, Kiss har vært her og Foo Fighters har vært her.
Det er ingen overdrivelse å si at stemningen var flere hakk bedre på de konsertene enn på Eric Clapton i kveld.
Publikum bare var der
At konserten ble utsolgt ganske raskt var kanskje ikke overraskende. Men inntrykket etter to timer med Claptons litt for mange «ukjente» slagere - for dem som ikke er kjennere vel og merke - skapte ikke noe skikkelig konsertfølelse.
Allerede på åpningslåten fikk undertegnede, med sett-listen fra de forrige konsertene på turneen nedtegnet på blokken, en vag følelse av at dette kanskje ikke kom til å bli en kveld av de sjeldne.
«Tell the truth» fra tidlig 70-tall med like mye vokal fra hjelpegitaristen Doyle Bramhall, som for øvrig var en meget god gitarist og vokalist, var liksom ikke låten som satte publikum i fyr og flamme.
En skulle kanskje tro at rockeblues-låten « Hoochie Coochie Man» ville sette litt fart i publikum, men heller ikke her var det mer enn ti sekunders begeistring å spore.
En sosial happening
Etter flere gode og seige blueslåter som kanskje hadde passet bedre i en klubb eller i et mindre innendørs lokale, fikk en inntrykk av at de fleste var på Koengen for å kose seg. Treffe naboen, drikke noen pils og noen til.
Mange maste på «Tears in Heaven» (en låt som han for lengst har offentlig uttalt at han har sluttet å spille), «I shoot the Sheriff» og «Lay down Sally», låter som aldri kom. I stedet var de erstattet med rolige låter som «Isn't It A Pity» og egentlig en herlig blueslåt i « Here But I'm Gone».
KANSKJE DU ER HELT UENIG MED UNDERTEGNEDE? SYNG UT NEDERST.
Det ga ikke stemning i det hele tatt. Heller ikke fengende «Outside Woman Blues» - en skikkelig rockete blueslåt - fikk opp temperaturen på Koengen onsdag kveld. Dessverre.
Dessverre fordi det nok er siste gangen bergenserne stifter så nært bekjentskap med den 63 år gamle briten. Selv om en aldri skal si aldri.
Blodfans???
Om han skulle komme igjen, så hadde det nok vært smart å ta med seg en låt-liste med litt mer «folkelige» låter og ikke en liste som han er fornøyd med selv. Blodfans var det ikke mange av i Bergen, noe gutta i t-skjortesjappa nok merket aller mest.
Faktisk gikk det femten låter før en større del av publikum strakte armene over hodet og klappet taktfast til musikken – riktignok over en kortere periode.
Reddet på slutten
Når sant skal sies, så reddet nok Clapton seg litt inn igjen på de tre-fire siste låtene av konserten. Her kom slagere som « Before You Accuse Me», «Wonderful Tonight», som førte til pardans enkelte steder, «Layla» og ikke mist «Cocaine» som de fleste hadde ventet på.
Likevel. Undertegnede hadde håpet på en konsertopplevelse, men fikk en opplevelse av å være på en stor åpen plass med masse mennesker og et band på en scene i bakgrunnen.