Hopp til innhold

Kostbar CO2-fangst på Mongstad

Det vil kreve investeringer på opp mot 25 milliarder kroner å gjennomføre månelandingsprosjektet på Mongstad. StatoilHydro kan tidligst ta en investeringsbeslutning om to år.

Oljeraffineriet på Mongstad
Foto: Hommedal, Marit / SCANPIX

Rensingen kommer trolig ikke i gang før i tidligst i 2014 hvis man bare går for gasskraftrensing, og fem år senere dersom også avgassene fra oljeraffineriet ska være med i prosjektet.

Dette går fram av masterplanen for framtidig fangst av CO2 på Mongstad som StatoilHydro onsdag leverte til Olje- og energidepartementet. I masterplanen beskrives de viktigste utfordringene på veien mot CO2-rensing i en skala verden ikke har sett før.

To alternativer

I masterplanen skisseres to hovedalternativer for veien fram. I det første alternativet brukes kjent teknologi for å få raskest mulig CO2-fangst fra gasskraftverket som skal fullføres neste år.

- Dette er fullt teknisk mulig, men har aldri vært gjennomført i en så stor skala tidligere, sier direktør for foredling i StatoilHydro Einar Strømsvåg til NTB.

Dette anlegget vil kreve et absorpsjonstårn som er 50-60 meter høyt og har en diameter på 15-20 meter. Fangstanlegget over kraftvarmeverket skal kunne fange opp 1,2 millioner tonn CO2 i året. Det er ti ganger mer enn de største anleggene av denne type som er i drift i dag.

Utfordrende fangst

Det andre alternativet omfatter også CO2-fangst fra krakkeren på Mongstad. Her er ikke teknologien ferdig utviklet, og en investeringsbeslutning kan ikke komme før tidligst i 2014.

- Å få til CO2-fangst fra krakkeranlegget der råolje prosesseres til lettere produkter, er spesielt interessant fordi røykgassen fra krakkeranlegget har en sammensetning som kan sammenlignes med kullkraft, sier Strømvåg.

- Men det er også en helt annen og mer utfordrende prosess å fange CO2 fra eksos og røykgass enn den utskillingen som skjer under høyt trykk fra naturgass blant annet på Sleipner i Nordsjøen og Snøhvit i Barentshavet. StatoilHydro anslår at det skal være mulig å fange 800.000 tonn C02 fra krakkeren. Her er vi avhengige av å utvikle ny teknologi underveis. Prosjektet er i en tidlig fase og utfordringene er store, legger Einar Strømsvåg til.

Store driftskostnader

Masterplanen viser også at CO2-rensingen blir kostbar dersom den lar seg gjennomføre. Dersom begge anleggene kommer i drift, anslår StatoilHydro at det i 2020 vil påløpe årlige driftskostnader på 1,0 til 1,7 milliarder kroner for å fange to millioner tonn CO2 til reinjisering i havbunnen.

I tillegg til de teknologiske barrierene som må brytes, er det også miljømessige utfordringer knyttet til CO2-rensingen som StatoilHydro ikke har oversikt over.

I rensingen av utslippene fra det planlagte kraftvarmeverket benyttes de organiske forbindelsene aminer. Teknologien er kjent, men benyttes bare i lukkede kretsløp. På Mongstad skal 3,5 prosent CO2 trekkes ut fra brenngassen, mens aminforbindelsene slippes ut til luft.

Mulig helsefare

- Vi kjenner lite til om disse forbindelsene vil kunne utgjøre en lokal helse- og miljørisiko. Det vi vet er at de vil ha en utbredelse som er lokal, sier Einar Strømsvåg til NTB.

En annen stor utfordring er av mer praktisk art. Byggingen av CO2-fangstanleggene skal skje innenfor et etablert industriområde. Det er begrenset hvor mange mennesker som kan jobbe innenfor området på samme tid. StatoilHydro må også finne ut i detalj hvordan de kan opprettholde driften på Mongstad samtidig som de bygger nytt.

- Vi vil være avhengige av å benytte vedlikeholds- og revisjonsstanser på Mongstad til å implementere de nye anleggene. Vi vet også fra før av at det ikke er plass til mer enn 3.000 mennesker i arbeid inne på området på samme tid, sier han.