Hopp til innhold

Ta en eksklusiv tur med Bybanen

Dronning Sonja skal være første offisielle passasjer som går om bord i Bybanen. Men allerede her og nå kan du bli med sporvognen fra Nesttun til Byparken.

Video Bybanen minutt for minutt.mp4

Inspirert av suksessen med den syv timer og 16 minutter lange filmen om Bergensbanen, lanserer NRK og NRK.no nå filmen om Bybanen i Bergen. I videoen over kan du bli med togsettet på en eksklusiv prøvetur i reell tid fra Nesttun stasjon til Byparken stasjon - en tur krydret med autentisk bergensmusikk, intervjuer og noen tilbakeblikk på kollektivhistorien i Bergen.

I likhet med de fleste store prosjekter i Bergen, så er Bybanen ikke noe man har kommet på i de senere år. Kampen for sporvognstrafikk mellom de syv fjell har pågått mer eller mindre kontinuerlig siden midten av 60-tallet.

Trikken i Bergen

Dersom man ser Bybanen i Bergen som en fortsettelse av trikken, går historien helt tilbake til 29. juni 1897. Da åpnet byens tre første sporvognslinjer, driftet av Bergens Elektriske Sporvei. De tre linjene var:

  • Sukkerhusbryggen - Torget - Bradbenken
  • Småstrandgaten - Nygårdsbroen
  • Småstrandgaten - Kalfaret

Rutene ble raskt både forlenget og endret, ikke minst etter bybrannen i 1916. Ved gjenoppbyggingen av byen ble det tatt hensyn til trikken, og flere av linjene ble lagt over nye Torgallmenningen.

NETT-TV: Se eksklusive bilder av den siste trikketuren i Bergen:

Video Trikken i Bergen

Bussen gjorde sitt inntog i bybildet i 1928, men trikken var dominerende i mange år fremover. I 1932 hadde trikken ekspandert til følgende fire linjer:

  • Sandviken - Torget - Småstrandgaten - Minde (dobbeltspor)
  • C. Sundts gate - Småstrandgaten - Fridalen (dobbeltspor)
  • Bryggen - Torget - Møhlenpris
  • Nordnes - Småstrandgaten

Den én kilometer lange Nordneslinjen ble lagt ned i 1944, og nedleggelsen var begynnelsen på slutten for trikken i Bergen. I 1951 vedtok Bystyret å satse på trolleybusser i stedet for sporvogner, og 15 år senere var det over og ut. Siste tur gikk fra Bergen sentrum til Minde 31. desember 1965. Nesten alt vognmateriellet ble dumpet i Puddefjorden. Kun én vogn ble bevart. Denne står nå på Teknisk Museum på Møhlenpris, hvor det er opprettet en liten museumsrute.

Banestajon inne i Fløyfjellet

På slutten av 1960-tallet tok flere til orde for en lokalbane mellom Bergen sentrum og de raskt økende drabantbyene utenfor bykjernen. Allerede den gang var det stor bekymring for trafikksituasjonen, og den avdøde NKP-politikeren Bjørn Gullachsen var blant de første som lanserte bybane som et alternativ. Det ble blant annet diskutert en linje mellom Åsane og Flesland.

I 1970 la Regionrådet frem en plan om bane til og fra Bergen sentrum fra Nesttun, Arna og Åsane. Hovedstasjonen i sentrum var foreslått å ligge 140 meter inne i Fløyfjellet, midt mellom Koengen og jernbanestasjonen, med adkomst fra Lille Øvregate og Øvre Korskirkeallmenning.

Knekt av kostnadene

Forprosjektet var klart tidlig i 1972, med muligheter for drift fra sommeren 1976. Men da var prosjektet blitt både større og vesentlig dyrere, blant annet på grunn av flere stasjoner, mer fremtidsrettet utbygging og krav fra NSB om dobbeltspor. Saken ble behandlet i bystyret i januar 1973, hvor Sosialistisk Folkeparti og Norges Kommunistiske Parti (NKP) krevde umiddelbar byggestart. Flertallet krevde imidlertid ny utredning.

Prosjektet fortsatte å vokse og bli dyrere. Prisen ble etter hvert så høy at bystyret i 1975 sendte hele pakken til Samferdselsdepartementet med bønn om stalig fullfinansiering. Der ble det blankt avslag, og 9. mai 1979 ble lokalbanen endelig skrinlagt

«Svevebane» ble luftslott

Det bør nevnes at spreke baneplaner ble lagt frem før Lokalbanen ble utredet. Allerede i 1964 la direktør Egil Hiis Hauge i Tiltaksnemnda for industri og handel i Bergen frem et forslag om såkalt Alweg-bane mellom Bergen og Nesttun.

Fantoft stasjon

KUN FØRSTE DEL: Strekningen Byparken - Nesttun er første av totalt tre byggetrinn. Her er vognene på Danmarksplass.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

Idéen var revolusjonerende, på den tiden eksisterte kun syv slike ensporsbaner i hele verden. Selve banen skulle rulle på en skinne flere meter over bakken, mens linjen ble holdt oppe av betongsøyler. Dermed trengte den minimalt med plass. Men den ville jo unektelig ruve litt i landskapet, og planene strandet før de rakk å komme så mye lenger enn til tegnebrettet. Luftbanen forble dermed et luftslott.

Kjendiser inn i kampen

Etter at lokalbanen ble gravlagt i 1979, var det stille i ti år. Trafikkproblemene ble i mellomtiden forsøkt løst med økt buss-satsnings, omstridt gatebruksplan og utbedring av innfartsårene, med blant annet bygging av Fløyfjellstunnelen.

Men 29. november 1989 ble tanken om bybane i Bergen lansert på ny, under en konferanse arrangert av Naturvernforbundet. Planene ble slaktet i Bergens Tidende, som kalte banen et «økonomisk luftslott». I 1992 besluttet Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Venstre og KrF å utrede en større kollektivplan, som blant annet skulle se på trasévalg og sammenlikne en bybane med bussen.

Kollektivplanen ledet frem til tre ulike alternativer: Bybane, Lyntrikk eller Fleslandsbane. Først i år 2000 ble den endelige traséen bestemt.

Utover 90-tallet ble bybanesaken frontet av miljøaktivister, politikere og kjendiser som blant andre forfatter Gunnar Staalesen og skribenten Erling Gjelsvik. Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet har vært de ivrigste motstanderne.

NETT-TV: Se intervju med Bybanens «mødre», politikerne Anne Elise Tryti og Gunn Vivian Eide:

Video Kvinnene reddet Bybanen.mp4

Krav om folkeavstemming

13. mars 2000 vedtok Bystyret å bygge Bybane, forutsatt at finansieringen var på plass. Denne var på plass fem år senere, og prosjektet ble da vedtatt som del av Nasjonal Transportplan.

Så sent som i 2004 lanserte Gaia Trafikk (nå del av Tide) ideen om elektriske metro-busser i stedet for Bybanen. Tanken var at 25 meter lange trolleybusser skulle trafikkere bybanetraseen.

I 2005 prøvde motstandere å kjempe frem en folkeavstemming om bybaneprosjektet, men kun Fremskrittspartiet og Pensjonistpartiet støttet forslaget, som ble avvist i januar 2006. 28. februar samme år vedtok flertallet i Stortinget bygging av Bybanens første byggetrinn.

Arbeidet begynner

12. juni 2006 begynte de omfattende gravearbeidene i Bergen i forbindelse med bybanetraséen, og spesielt de to siste årene har Bybane-arbeidene gitt byens trafikanter store utfordringer. Lange køer på grunn av flaskehals på Danmarksplass var lenge hverdagen for bilistene, og belastede bussruter ble om mulig enda mer forsinket og uforutsigbare.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Den første linjen skal gå mellom Bergen sentrum og Flesland, via Nesttun og Lagunen. Linjen er delt opp i tre byggetrinn, hvorav det første nå er ferdig og blir åpnet for trafikk. Arbeidet med byggetrinn 2, strekningen Nesttun - Lagunen, starter etter planen i august. Med tiden er tanken at Bybanen også skal gå til Fyllingsdalen og Åsane.

Redusert tilbud i starten

Når Bybanen nå står ferdig, skal den ha avgang hvert femte minutt fra Bergen sentrum i rushtiden og hvert tiende minutt ellers. Ved åpningen 22. juni var planen å ha avganger hvert kvarter. På grunn av ødeleggelser etter de to meget omtalte ulykkene i sommer, er tilbudet nå redusert til avgang hver halvtime i sommer.

Så gjenstår det å se hva bergenserne synes om det nye tilbudet - og om de klarer å tilpasse seg. Like før åpningen er det flere som bekymrer seg for trafikksikkerheten ved bybanesporet.

SE NETT-TV-REPORTASJE HER:

Video BYBANE-020610-HO1840-193028-SI_HO.mp4