Hopp til innhold

Svenskene til Oslo, polakkene flytter til resten av landet

Polakker og øst-europeere dominerer innvandringsbildet i nesten hele Norge. Sjekk norgeskartet som viser hvor innvandrere bosetter seg i landet.

Agnieszka og Desmon

HJERNETILFLUKT: Ingeniørene Agnieszka Karolina Drozdza (28) fra Polen og Desmon Gaynor (29) fra Irland, er blant de mange utenlandske ansatte hos FMC Technologies.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK

– Jeg tror aldri jeg kommer til å reise tilbake til mitt hjemland.

Jan Becze har funnet seg godt til rette bak rattet på en av Bergens rutebusser. 33-åringen fra Slovakia har bodd et lite halvår i Norge, men snakker likevel flytende norsk og er en av mange som har kommet til landet for å bli.

Han var en blant de over 29.000 som i fjor innvandret fra land i den tidligere østblokken i Europa - i et år da vi flyttet mer på oss enn noen gang før. Aldri tidligere har flere flyttet ut og inn av Norge enn i 2011.

  • Se kart lenger nede i saken: Disse landene flytter de fra

80.000 innvandrere i fjor

Østblokken utgjør med det en solid tredjedel av alle utlendinger som innvandret til Norge i året som gikk. Totalt kom det 79.500 innvandrere til landet i fjor, det høyeste tallet noensinne. Tall som kom fra SSB i dag viser hvor de velger å bosette seg når de kommer til landet.

De fleste gjør som den slovakiske bussjåføren i Bergen: Flytter til de tettest bebodde strøkene i Sør-Norge. Den ferske innvandringsstatistikken viser at Oslo, Hordaland, Rogaland, Akershus som får de fleste innvandrerne.

Og tendensen er den samme i hele landet: Mens svenskene flokker til Oslo, dominerer polakker og litauere innvandringen til resten av landet.

Arbeidsinnvandrer Jan Becze 2

NYTT LIV: Jan Becze kom til Norge i august i fjor. Bussjåføren i Bergen er en av 80.000 innvandrere som kom til Norge i fjor.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK

For Jan Becze var det en jobbannonse for busselskapet Tide hos et slovakisk bemanningsfirma som ble avgjørende.

– Jeg så på internett at Tide søkte etter arbeidskraft. Jeg meldte meg, og ikke lenge etterpå ble jeg invitert til et intervju, forteller han.

Bussjåførene finnes ikke i Norge

Kort tid senere var jobben i boks, arbeidskontrakten underskrevet og Becze var klar for Norge. Han fikk et tremåneders norskkurs i hjemlandet, og i august kunne den mangeårige yrkessjåføren flytte til en et nytt liv og en hybel på Breistein, nord i Bergen.

– Arbeidet går veldig bra. Dette er en kjempejobb. Hjemme hadde jeg alt: jobb, familie og bolig. Men jeg ble skilt, ville starte et nytt liv og valgte Norge.

Busselskapet som ansatte Jan er glad for at han valgte å reise hit. Tide Buss har i dag 277 utenlandske sjåfører, noe som tilsvarer mer enn hver tiende sjåfør på rutene.

– Nå har jeg det veldig fint, og livet her er mye bedre enn hjemme. Det er høyere lønn, selvfølgelig, men det er ikke bare det. Menneskene her er annerledes, også, og arbeidsmiljøet er et annet, sier 33-åringen.

Flere vil trolig komme etter ham. Antall personer som tar førerkort for buss i Norge er ikke stort nok til å dekke etterspørselen fra busselskapene. Derfor går selskaper som Tide aktivt ut og rekrutterer sjåfører spesielt fra Polen, Slovakia og Island – og bidrar på den måten til den store arbeidsinnvandringen til Norge.

Her kommer innvandrerne fra

Og det er jobber som er den største grunnen til at folk kom til landet vårt. Behovet for arbeidskraft er stort i Norge – og for borgere i EU og EØS er det lettere enn noen gang å komme hit.

EØS-borgere trenger i dag bare å melde seg på nett når de kommer til landet, og i fjor gjorde 50.000 det. Av disse oppgir mer enn tre av fire arbeid som årsaken til at de kommer til landet vårt.

De ble et tillegg til en utenlandsk arbeidsstyrke som nå teller over 380.000 arbeidstakere – et tall basert på utlandske statsborgere med norsk skattekort. Siden EU ble utvidet i 2004, har vi blitt del av et stort europeisk arbeidsmarked – der kompetansen og arbeidskraften flyter fritt mellom landegrensene.

  • Se kartet: Her kommer innvandrerne til Norge fra

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Fant oljeeventyret på Sotra

Noen av dem finner du på Sotra utenfor Bergen. Øykommunen Fjell i havgapet i vest huser noen Vestlandets største subsea-bedrifter; selskap som både bidrar til og nyter godt av oljerikdommen vår.

Hos FMC Technologies jobber over 900 personer hver dag med å installere, drifter og vedlikeholder installasjoner på havbunnen ved norske oljeinstallasjoner. Det kunne de ikke klart uten kompetanse fra hele verden.

Ingeniørene Agnieszka Karolina Drozdza (28) fra Polen og Desmon Gaynor (29) fra Irland er to av selskapets over 60 utenlandske ansatte. I kontorene og produksjonshallene hos FMC er totalt 28 ulike nasjoner representert og engelsk høres vel så ofte som norsk i korridorene.

Drozdza tok utdannelsen hjemlandet, men flyttet til Norge da hun skulle ut i arbeidsmarkedet. 28-åringen flyttet etter sin mann

Polakkene strømmer til Norge

– Da jeg var ferdig med studiene, flyttet jeg etter. I begynnelsen var det naturen og det vakre landskapet som fikk oss til Norge, og vi bestemte oss for å prøve å bo her. Til slutt var det at jeg fikk jobb, de gode arbeidsforholdene og levestandarden som fikk oss til å bli.

I dag er hun én av 67.300 polakker bosatt i Norge – folkegruppen som de siste årene har økt klart mest. Fra Polen alene kom det i fjor flere innvandrere enn fra hele Afrika til sammen.

Det merker Agnieszka Drozda.

– Nå skjer det oftere og oftere at jeg hører polsk på gaten når jeg går rundt med familien i byen. Det var ikke så vanlig å treffe andre polske da jeg kom til Norge, men nå skjer det hele tiden, sier hun.

– Norge var et eventyr

Kollegaen fra Irland har jobbet flere steder i Norge de siste årene. Han har vært i Hammerfest og på Stord, før han i slo seg ned i Bergen med jobb i nabokommunen i vest.

– For min del var det å komme til Norge en del av å gjøre noe nytt – et slags eventyr. Polarsirkelen hørtes spennende ut først, og jeg var der i halvannet år. Deretter reiste jeg hjem til Irland, men det virker som jeg alltid kommer tilbake til Norge.

Desmon og juletre

IRSK JULETRESJEF: Desmon Gaynor er prosjektingeniør hos FMC Technologies på Ågotnes i Hordaland. Her overværer han testingen av et 'juletre', en ventil som festes på oljebrønner på havbunnen.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK

Prosjektingeniøren fra Irland har i dag ansvaret for vedlikehold av kontrollsystemer som brukes både på havbunnen og på land.

– Det er et godt land å bo i. Det er hyggelige folk og jeg var lykkelig her. Jeg ville tilbake til oljebransjen, og endte opp i FMC i fjor. I Irland ville jeg funnet jobb, men jeg vil ikke bo der jobbene er.

I kontorlokalene på FMC er det både norske, kinesiske, polske, irakiske og indiske navneskilt på kontordørene. Behovet for kunnskapen deres er stort, og Norge klarer ikke å dekke det selv.

På lik linje med busselskapene, har oljebedriften på Ågotnes selv måtte ta grep for å hente kompetansen inn til Norge fra utlandet. FMC Technologies har opprettet en egen avdeling i Polen, som har ansvaret for å rekruttere fra landet. Målet er å få 70 lokalt ansatte i Polen, som også vil jobbe tett opp mot kollegene og miljøet i Norge.

– Vi ser at det er så mye lettere å finne gode, kvalifiserte ingeniører i Polen enn i Norge. Derfor bygger vi opp kontoret i Polen for å ta seg av den jobben, sier kommunikasjonssjef i FMC, Andreas Helgesen.

Ingeniør-tørke

Det er anslått at Norge mangler rundt 16.000 ingeniører – og så mange utdannes ikke i Norge.

– Vi må ha utlendinger i Norge for å fylle dette hullet. Oljeindustrien vokser, og vi trenger folk å ansette, og må derfor se på ulike måter for å ansette folk i Norge og for å etablere kontorer i utlandet, sier Helgesen.

Ordfører i Fjell

VIL AT FLERE BLIR: Høyre-ordfører i Fjell, Eli Berland, kan juble over en oljeindustri i vekst, med base i kommunen. Men hun ønsker at enda flere av dem som jobber i kommunen - også bosetter seg der.

Foto: FJell kommune

CCB-basen på Ågotnes, helt nord i Fjell kommune, er hovedkvarter for FMC Technologies, Aker Solutions og flere andre bedrifter som hver dag leverer materiell og mannskap til plattformene ute i Nordsjøen. Rundt 4000 av kommunens 11.000 arbeidsplasser finnes på basen.

På rådhuset i Straume, noen mil lenger unna på andre siden av kommunen, sitter Eli Berland. Høyre-ordføreren leder en kommune i konstant vekst, der folketallet i år vil passere 23.000 og der andelen innvandrere blir større hvert år.

Vel 1600 av innbyggerne kommer fra andre land enn Norge. Folkeveksten med internasjonalt tilsnitt gir sine utfordringer for en kommune som er kjent for å være utflytter-sted for bergensere som vil ha litt større plass.

Øykommunen får flere innvandrere

– Vi merker veksten fra utlandet ikke minst på etterspørselen etter boliger. I lang tid har det vært slik at hver mann har hatt sin enebolig i Fjell, men slik er det ikke lenger.

– Nå er vi nødt å tenke mer på å bygge ulike typer boliger, og behovet for leiligheter og mindre boliger er noe vi ser spesielt i Ågotnes-området rundt CCB-basen, sier ordføreren.

Men langt fra alle som jobber i Fjell, bosetter seg i kommunen. Mange jobber på Sotra, men bor i Bergen, og mange flytter også ut fra kommunen.

Agnieszka Karolina Drozdza og Desmon Gaynor hos FMC er eksempler på arbeidsinnvandrere som jobber i Fjell, men som bor i Bergen.

Det har kommunen satt seg som mål å gjøre noe med og har blant annet satt i gang et prosjekt med nabokommunene i vest for bedre å ta vare på nye innbyggere fra utlandet.

– En av våre største utfordringer er å bli en kommune som folk også vil bo i når de får jobb her, sier Berland.

Lengter ikke hjem

Agnieszka Karolina Drozdza

Oppvokst i Polen, bosatt i Bergen og jobber på Sotra. Agnieszka Karolina Drozdza er en av ingeniørene Norge trenger sårt.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK
Desmon Gaynor

Fra Irland, til Hammerfest, Stord og så Bergen. - Det ser ikke ut til at oljen går tom med det første, sier ingeniør Desmon Gaynor.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK

På CCB-basen ser det ut til at det norske oljeeventyret til ingeniørene fra Polen og Irland vil vare i mange år ennå. Desmond har funnet oljepengene, og Agnieszka har funnet en ny plass for seg og den vesle familien hennes.

– Jeg kan bo her med min mann og min sønn og føle meg hjemme. Jeg liker å ta bilder og reise rundt for å se ting, og jeg får alt det her. Nå har jeg familie her, min sønn er begynt i barnehage her og jeg vil nok bli her lenge. Det er vanskelig å si når jeg skal reise hjem til Polen – eller om jeg vil reise hjem, sier Agnieszka Drozdza.

– Pengene er i oljebransjen, og det ser ikke ut til oljen går tom med det første. I oljeindustrien vil jeg ha en trygg jobb resten av min levetid, og tryggheten er viktig. Om alt fortsetter som i dag, kan jeg ikke se for meg at jeg noensinne skal reise fra Norge, sier Desmon Gaynor.

Gleder seg til 17. mai

Tilbake hos bussjåføren i Bergen ser det heller ikke ut til at hjemlandet lokker.

– Jeg har ikke lyst å flytte til Slovakia igjen. Nå har jeg startet et nytt liv, og jeg vil bli her, sier Jan Becze.

Bussjåfør

KLAR TIL Å FEIRE NORGE: Jeg gleder meg til 17. mai, sier Jan Becze. Hva han skal? Jobbe.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK

Han gleder seg til å se folkelivet på nasjonaldagen i sitt nye land.

– Jeg er veldig nysgjerrig på at det snart er 17. mai, og hvordan det blir her da. Jeg har hørt at det er en veldig stor fest i Norge, og gleder meg til å oppleve det. Jeg skal se det, men får ikke med meg alt, for jeg skal jobbe den dagen.