Her tester Liv Grete formen før verdens bratteste motbakkeløp

Rundt 800 trappetrinn, 910 løpemeter, en høydeforskjell på 313,5 meter og en gjennomsnittlig stigning på 34,5 grader tærer alvorlig på selv tidligere toppidrettsutøvere.

– Dette er pushing av smerteterskelen, sier skiskytterstjernen Liv Grete Skjelbreid Poirée etter å ha gjennomført en økt i Bergens og prestisjetunge mosjonsløype, Stoltzekleiven i Sandviken.

LES OGSÅ: Vant med samme tid som i fjor

Jon Tvedt satte rekord i 1995

Denne helgen arrangeres den årlige melkesyrefesten «Stoltzekleiven Opp», hvor over fem tusen deltakere fra Bergen og Hordaland konkurrerer mot seg selv og hverandre i kampen om å komme opp til Sandvikspilen på kortest mulig tid.

– Løpet startet klokken 12.30 i dag, og deltakerne starter med ti sekunders mellomrom. Mellom kl. 13 og 14 i morgen løper de antatt beste og de største profilene, sier løpssjef Owen Westergård til NRK.no.

Avdøde Jon Tvedt (Gular IL) har fortsatt rekorden på 8.13, satt i 1995, mens Anita Håkenstad Evertsen (Øystre Slidre IL) i 2006 satte rekord for kvinner med 9,56.

– Gir økt sosial status

Motbakkeløpet, som skal være verdens bratteste, har steget voldsomt i popularitet de siste årene. I år ble løpet fullbooket på bare syv (!) minutter. Deltakelse og god tid kan i mange miljøer føre til økt sosial status.

– Hvis du har en god tid i Stoltzen, setter du deg i respekt. Det gir sosial status når det er familieselskap og du får spørsmål om Stoltzen. Da sier du ikke tiden din med beskjemmelse, sier Westergård til Bergens Tidende i dag.

Langrennsløper og OL-gullvinner Kristen Skjeldal (45) har selv deltatt i løpet åtte ganger, med en bestetid på 8.49 (2004). Han mener beliggenheten like utenfor Bergen sentrum er en vesentlig suksessfaktor, men peker også på to andre årsaker til populariteten:

– Alle kommer seg opp

– Løpet er så overkommelig at alle klarer å komme seg opp. I tillegg betyr det mye at det er enkeltstatt i stedet for fellesstart. Da får du mer fokus på deg selv og kan konsentrere deg om egen tid, uten å være redd for at det skal bli veldig synlig om du har trent lite, sier Skjeldal til NRK.no

– Så er det også noe med at når mange deltar i et løp, så trekker det folk i seg selv. Stoltzen er blitt en stor happening, litt som Birkebeineren, sier skiløperen fra Voss.

– Målområdet ser tidvis ut som en slagmark, og det er ofte både snørr og tårer å se. Hvordan er følelsen når du kommer opp?

– Det er vondt, men det skal man være innstilt på etter et sånt løp. Du skal føle at du må kastet deg ned på plattingen etter å ha gått i mål. Det kan bite skikkelig i deg. Men alt er glemt etter fem-ti minutter. Da får du en skikkelig god følelse, sier Skjeldal.

Håper å forbedre pers

– Planen er å gi gass og øke etterhvert, humret SIlje Dyrkolbotn før hun skulle starte på stigningen like før klokken 15 fredag.

Fotballspilleren fra Fana har deltatt flere ganger og håpet i dag å forbedre sin personlige rekord på 16.14 i pøsregnet.

– Været kunne vært bedre, men dette blir stas uansett, sier hun.

– Det er vondt, men herlig!

Bjarne Ludvigsen var på plass ved løypen i regnet i dag, selv om han ikke skal løpe før i morgen.

– Jeg er ute for å føle på stemningen og heie litt på kompisene mine, forteller han.

– Det sies at selve løpet kan være ganske vondt?

– Ja, det er vondt, men herlig. Og det er enda bedre når du kommer i mål, sier han.