Giften som norske oppdrettsanlegg bruker til å bli kvitt lakselusa forsvinner ikke ut av fjordsystemene. Det viser en ny rapport som Havforskningsinstituttet offentliggjorde i dag.
–Det er liten tvil om at bruken av gift har store miljømessige konsekvenser. Det sier forsker Ole Samuelsen som er en av forfatterne bak rapporten.
Flere av funnene i rapporten bekymrer forskerne. Rapporten er den mest omfattende som beskriver bruk av lusemidlene flubenzeroner i norsk oppdrettsnæring.
Trygg fisk mener Mattilsynet
I undersøkelsen fant forskerene svært lave og ufarlige nivå med gift i oppdrettsfisken etter karantenetiden som anleggene har etter en avlusing, hevder Mattilsynet.
–Dette er i tråd med resultatene fra vårt overvåkningsprogram av oppdrettslaks fra slakteri, sier Christine Børnes, seniorrådgiver i Mattilsynet.
Forskerene fant også stort sett lave nivåer i villfisk som ble fisket rundt oppdrettsanlegget mens behandlingen pågikk, hevder Mattilsynet.
–Siden konsentrasjonene som er funnet i denne undersøkelsen er lave og stoffet går fort ut av kroppen til fisken, vil det være lite problematisk å spise sei som er fanget i områdene rundt et anlegg i behandlingstiden, sier Børnes.
Sporet gift etter 8 måneder
Oppdrettslaks i anlegg.
Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIXHavforskningsinstituttet har gjort omfattende undersøkelser rundt et oppdrettsanlegg i lang tid. Resultatene er nedslående.
–VI fant spor av lusemidler åtte måneder etter avlusing. Det betyr at ved oppdrettsanlegg som avluses to ganger i året vil være en permanent kilde av lusegift på havbunnen, sier Samuelsen.
Ved siste runde av prøvetaking (mellom 235 og 249 dager etter avsluttet behandling), kunne forskerne fremdeles påvises høye konsentrasjoner av teflubenzuron i børstemark, og lavere konsentrasjoner i reker, brunmat fra taskekrabbe, trollhummer og sjøkreps ifølge rapporten.
Børstemark er en viktig matkilde for både fisk og krepsdyr.
Et uventet funn for forskerne var at de kunne spore stoffet hele 1000 meter fra oppdrettsanlegget som hadde brukt det.
– Det viser at spredningen av svevepartikler fra disse stoffene er stor, sier Samuelsen.
Spredningen skjedde selv anlegget lå i et område med rolige strømforhold.
–Spredningen kan variere fra sted til sted. Med urolige strømforhold vil giften spre seg over et større område, sier Samuelsen.
Dramatisk og uakseptabelt.
Miljøvernforbundet sier funnene til havforskerne er dramatiske.
–Dette er blant de verste giftene vi har tatt i bruk. Eneste løsningen er at disse stoffene straks blir forbudt å bruke, sier Kurt Oddekalv.
Miljøvernforbundet mener det også er grunn til å være bekymret for folkehelsen etter funnene til Havforskingsinstituttet.
–Nå er det påvist at giften finnes i fjordsystemet, og i villfisk som beiter rundt anlegget. Stoffet vil ikke gå ut av næringskjeden og mennesker som spiser fisk fra fjordsystemene der giften er, kan få i seg kreftfremkallende stoffer, sier Oddekalv.
Ifølge miljøvernforbundet står det i snitt ti tonn med 15 ulike villfisktyper rundt et oppdrettsanlegg. De fleste vandrer i en omkrets av fem kilometer fra anlegget.
Ikke spis fisken
Kurt Oddekalv er svært uenig med Mattilsynet om hevder det er trykgt å spise fisk som er fanget nært oppdrettsanlegg.
–Jeg fisker ikke nærmere enn 5 kilometer fra en oppdrettsanlegg. Da er sjansen for å få fisk som er påvirket av lusegiften stor. Når det gjelder seien så vandrer den fra anlegg til anlegg. En bør ikke spise sei fra fjorder med opprett, sier Oddekalv.
Saka fortsetter under bildet
Var ulovlig
Lakselus har vært et stort problem for norsk oppdrettsnæring de siste årene.
Foto: Hommedal, Marit / SCANPIX– Dette er første gang vi har gjort en så grundig undersøkelse av hvor lenge det er spor etter flubenzuron i sedimenter og dyr i sjøen utenfor oppdrettsanlegg, sier forsker Ole Samuelsen.
Norske oppdrettsanlegg benytter seg av lusegiften flubenzeroner. Etter å ha vært ute av bruk fra 1999 til 2009, ble diflu- og teflubenzuron igjen tatt i bruk på grunn av problemer med nedsatt følsomhet hos lakselus for andre aktuelle lusemidler.
-En uhåndterlig lusesituasjon gjorde at oppdretteren måtte ta disse giftmidlene i bruk igjen, sier Samuelsen.
