De siste dagene har det i perioder sett ut som om det vært bygevær i fjellstrøk på Vestlandet. Også utenfor øyer, som klippeøya Runde på Sunnmørskysten har radarbildene vist en byge som man med det blotte øye kunne fastslå ikke eksisterte.
Snøfokk, fjell og bølgeskvulp
Leder for radar og satellittseksjonen ved Meteorologisk institutt, Jørgen Togstad, sier det er en rekke feilkilder som kan gi til dels pussige utslag, særlig på klarværsdager. Dette kan være snøfokk fra fjelltopper og bølgeskvett fra havdønninger som slår mot land.
Jørgen Togstad er leder for satellitt og radar-seksjonen i Meteorologisk institutt.
Foto: met.no- Radarene kan fange opp alt fra fjelltopper til sjøsprøyt. Ekko fra fjelltopper vil som regel filtreres ut fordi det ikke er bevegelse i det, sier Jørgen Togstad.
•
•
Må regne med feilkilder
Jørgen Togstad sier man må regne med noen feilkilder. Men det pågår hele tiden et utviklingsarbeid for å gjøre målingene fra radarene så pålitelige som mulig.
- Det legges ned betydelige ressurser i å filtrere bort signaler som radarene fanger opp, og som ikke er værekko. Normalt skal slike «falske» ekko filtreres bort, sier Togstad.
•
•
Ligner på nedbør
Både snøfokk og skvettende bølgeskvulp ligner på nedbør. Og det er ikke lett å unngå at værradarene skal oppfatte dette som nedbør.
- Radarene fanger opp noe av sjøsprøyten. Dette er i bevegelse og dermed blir det vanskelige ekko å filtrere bort. Det ligner jo veldig på en del av de ekkoene man går fra vær, sier Togstad.
Mer presise varsel
Værradarene har gitt meteorologene nye muligheter til å komme med presise værvarsel. Spesielt gjelder dette for varslene som blir gitt på kort sikt.
- Radarene gir veldig gode værdata som hjelper oss med varslingen for en kort tidshorisont. Radarene dekker nå store og sammenhengende områder langs kysten. De gir god oppløsning i både tid og rom og er blitt et uvurderlig verktøy, spesielt for korttidsvarslingen, sier Jørgen Togstad.
