Hopp til innhold

Kristiansund radikalt endra

Ingen by i Norge ble så endra som Kristiansund etter krigen.
Gjenreisingsbyen blir nå trekt fram av Møre og Romsdal Arkitektforening som det mest særprega eksempel på 40-tallsarkitekturen.

Kaibakken sett fra Piren

Kaibakken ble en av de nye hovedaksene i gjenreisingsbyen Kristiansund.

Foto: Gunnar Sandvik

Terrorbombinga av Kristiansund i aprildagene 1940 etterlot en by i grus. Av de 23 norske byer og tettsteder som ble ødelagt av tyskernes bombing, var nordmørsbyen en av de hardest ramma. 800 av 1300 bygninger i Kristiansund ble lagt i ruin etter bombingen med brannbomber.

Den vakre gamle trehusbyen med sine mange sjøhus, handelsbygg og boliger var borte.
Men dette åpna også for å gjøre omfattende og radikale grep. Fra en by som før krigen på mange måter var planløs, kunne man nå gjenreise en by med helt nye gateløp og en ny struktur.

Gjenreisingsarkitekten

Sverre Pedersen

Gjenreisingsarkitekten professor Sverre Pedersen.

Foto: kunsthistorie.com

Alt like før krigen hadde Kristiansund kontakt med arkitekt og byplanprofessor Sverre Pedersen i Trondheim med tanke på å forandre byen.

Nettopp Sverre Pedersen fikk oppdraget med å lede arbeidet med å gjenreise de brente byene i Norge gjennom et nytt statlig organ: ”Brente Steders Regulering”. Åndalsnes, Molde og Kristiansund var blant stedene Pedersen fikk ansvaret for.

I Kristiansund lå alle muligheter åpne – med en ødelagt by kunne man begynne på scratch.

Mer funksjonell

Video Kristiansund radikalt endra

Kristiansund radikalt endra

- Her var det nok behov for å gjøre en del grep for å gjøre byen mer funksjonell, sier Jens Peter Ringstad i Møre og Romsdal Arkitektforening.

Her begynte man med blanke ark og la opp de store linjene – et mønster med hovedakser og plassdannelser som var i tråd med moderne byplanlegging den gang.

Langvegen i Kristiansund

Langvegen med Freikollen i siktepunktet i sør.

Foto: Gunnar Sandvik

Kaibakken og Langvegen ble byens nye store hovedakser. Langvegen i nord - sør, som ble innfartsåren inn mot sentrum med store grønne parkområder.

Kaibakken i øst-vest ble den nye brede hovedgata med to kjørefelt i hver retning og med midtrabatter og brede fortau.

Promenadegate

Kaibakken med Nordsundbrua

Brede Kaibakken med Nordsundbrua og Tustnafjell i bakgrunnen.

- Virkelig ei promenadegate, sier Jens Peter Ringstad, ei hovedgate i byen som fører opp til Kongens plass, der Kaibakken møter den andre hovedaksen Langvegen som går nord-sør.
Aksene skulle ha siktepunkt. I Vestenden av Kaibakken skulle kirka ligge, men den ble aldri bygd der. Mot øst var siktepunktet Tustnafjella, som man så gjennom Nordsundbrua.

Med disse hovedaksene fikk man lange gjennomgående gateløp som var lett å orientere seg etter og man fikk store parkområder og åpne byrom som Kongens plass.

Kristiansund er i dag en av de best bevarte gjenreisingsbyene i Norge, og Møre og Romsdal Arkitektforening har valgt gjenreisingsbyen som Månedens bygg i mai i Arkitekturens år 2011.

Tre hefter om Gjenreisingsbyen Kristiansund ble gitt ut i oktober 2009.