– Elevene vet best selv

Høyre varsler ei storstilt omlegging av skolevalgordninga i fylket.

Allerede fra neste år vil elevene i Nordland nærmest kunne velge fritt hvilken videregånde skole de vil søke på. Men forslaget møter sterk motstand fra flere hold.

Se saken her:

– Elevene må selv få velge

I dag må elevene i all hovedsak gå på den skolen som ligger nærmest kommunen de bor i. Men det vil det nye fylkesrådet i Nordland (Ap, Høyre og KrF) endre på.

– Elevene bør få velge skole selv ut fra hva de ønsker å utdanne seg til. Samtidig skal vi ta større hensyn til hva næringslivet har behov for av arbeidskraft når linjene utformes, sier utdanningsråd Oddleif Olavsen.

I løpet av 2014 vil de vil åpne for fritt skolevalg over grensene mellom Nordland, Troms og Nord-Trøndelag. Innad i fylket vil de åpne for friere skolevalg.

– Det er lurt fordi man ikke kan bruke tid på å ta utdanning man ikke har bruk for. Jeg har møtt mange femten og sekstenåringer som er veldig bevisste på hva de skal gjøre senere i livet. Nå vil flere få mulighet til å komme tidligere i gang med det de ønsker, sier Olavsen.

– Vil føre til A- og B-skoler

Men Senterpartiet i Nordland er skeptiske til forslaget

– Det vil føre til at man vil få flere søkere til de antatt beste skolene, mens færre vil søke seg til antatt dårlige skoler. Da er man på tur til et system med A- og B-skoler og det ønsker vi oss ikke, sier gruppeleder for Senterpartiet Ann-Hege Lervåg.

Hun frykter at det vil skape skiller også mellom elevene.

– Fritt skolevalg er karakterbasert og da kommer de med best karakterer inn, og de med dårligst ikke.

Der er fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen uenig.

– Jeg tror at større inntaksområder vil føre til at flere vil få oppfylt sitt førstevalg når de søker videregående, sier han.

Planen er å redusere antall inntaksområder. I dag er det elleve, men fylkesrådet vil ha langt færre. Kanskje så få som tre.

• Les også: Distriktsskolene taper på fritt skolevalg

– Vi må bli bedre

Med Høyres forslag vil altså elevene ikke måtte gå på den skolen som ligger nærmest der de bor, slik ordninga er i dag.

Ved Knut Hamsun videregående skole i Hamarøy går det 110 elever. Hvor mange det vil være i fremtiden er usikkert, og rektor Sigurd Winther sier forslaget om fritt skolevalg vil skape utfordringer for distriktskolene.

– Vi er ei skole i en region som har ei gradvis nedgang i befolkninga og mindre ungdomskull. Vi må rett og slett bli ei bedre skole for å fange opp elevene.

Men saken har to sider, ifølge Winther og han vil fokusere på den positive og synes forslaget er spennende.

– Det betyr jo også at vi kan hente elever fra andre steder enn Nord-Salten.
I dag har vi elever som kommer fra Vesterålen, Bodø og Narvik, og det beviser egentlig at vi gjør ting riktig allerede.

• Les også: Går for fritt skolevalg i Tromsø

Frykter ikke fraflytting

Mens Senterpartiet mener friere skolevalg vil føre til økt sentralisering tror ikke rektoren at elevene vil flykte i hopetall når de får mulighet til å dra lengre hjemmefra.

– Jeg har respekt for at mange ungdommer vil ut og til større byer. Slik har det alltid vært. Men kanskje noen vil gå andre veien også, sier Winther.

Heller ikke fylkesråden for utdanning er redd for fraflytting.

– Jeg tror ikke dette vil få dramatiske utslag. Hvis tilbudene skolene gir er gode, da velger elevene det beste tilbudet, sier Oddleif Olavsen.