Forsker: – Heltene bor i nord

– Snarrådighet og ansvar er kjenneteget på mange nordlendinger, mener professor i krisepsykiatri Lars Weisæth.

Seint i går kveld var 54 år gamle Dag Gjerstad fra Kvænangen i Nord-Troms med på å uskadeliggjøre mannen som ville kapre et Turkish Airlines-fly fra Gardermoen til Istanbul.

Han er ikke den første nordlendingen som tar action når krisen oppstår i lufta.

Gikk amok med øks

Det var en kamp på liv og død da en asylsøker fra Algerie gikk amok med øks om bord i Kato Air-flyet like før landing i Bodø 29. september i 2004. Mens flyet stupte mot bakken tar daværende næringsråd og senere næringsminister og nåværende fylkesrådsleder Odd Eriksen, sammen med narvikmannen Trond Frantzen opp kampen mot gjerningsmannen.

De andre passasjerene var skrekkslagne vitner til dramatikken inne i flyet. De ni om bord var bare få meter fra en krasj som kunne sendt dem alle i døden.

– Overlevde fordi de var nordlendinger

Det finnes nemlig mange beviser på at nordlendinger er et særs bra og handlekraftig folkeslag. Faktisk mener en professor at passasjerene på det kaprede Kato Air-flyet overlevde fordi det var nordlendinger om bord.

I ettertid av Kato Air-ulykken har professor i krisepsykiatri, Lars Weisæth, forsket på den dramatiske flykapringa.

– Den enestående handlekraften kommer fra en nordnorsk kultur der folk var mer vant til å klare seg selv. Derfor unngikk de to nordlendingene å bli passive tilskuere til sin egen død, forklarer Weisæth til NRK.no.

Professoren har i flere år drevet forskning på vold, terror og menneskers reaksjoner i forbindelse med kapringsforsøk.

Blir stående passive å vente

– Problemet som oppstår ved dramatiske hendelser er det vi kaller vitnepassivitet. Mennesker blir stående å glane, mens de venter på at en eller annen gjøer noe. Da er det en fordel dersom du har vokst opp i områder hvor det ikke er mye hjelp å få av myndigheter, politi og brannvesen. Folk her skjønner at de må ta ansvar og gjøre noe selv. I tillegg til personlige egenskaper kan de se ut som om mennesker med denne bakgrunnen har mer handlekraft enn personer som er oppvokst i storbyen.

– Så om du er oppvokst i en by, er det mindre sjanse for å bli en helt?

– Ja. Etter Kato Air-ulykken, sa en SAS-ansatt at hadde denne kapringen skjedd på strekningen Oslo-Stockholm, er sjansen større for at passasjerene hadde blitt sittende passive og ventet på at noen skulle gjøre noe.

Weiseth understreker at en bakgrunn på sjøen slår positivt ut.

– Det kommer av at når du jobber i sjarken og bare har det seg å stole på, så er du bedre forberedt på eventuelle ulykker. Du lever tettere innpå farer enn man gjør i et beskyttet bysamfunn, sier han.

Brakk ryggen

Selv ble Odd Eriksen 20 prosent invalid etter at ryggen knakk i ulykken. Da han hørte om kapringsdramaet i lufta over Bulgaria i går kveld, var den første følelsen en lettelse over at det gikk bra.

– Det viktige er å gripe øyeblikket. At man tar ansvar når noe sånt skjer, sier Odd Eriksen.

Nøyaktig hva som fikk Eriksen og Frantzen til å gripe inn er det vanskelig å svare på, selv i dag.

– Først og fremst blir man skrekkelig redd. Men så kommer ansvarsfølelsen. Man har ingen andre å stole på. Man må gjøre noe selv.

Enig med professoren

I dag er han skrekkelig glad glad for at han klarte å reagere som han gjorde. Eriksen, som selv er født og oppvokst i øykommunen Dønna på Helgeland synes professor Weisæth har en god beskrivelse av den klassiske nordlendingen.

– Den karamellen synes jeg vi skal suge på lenge. Men han har et poeng. Bor man ute i disktriktene, er det ikke alltid en lege tilstede når noe skjer. Man må ta ansvaret selv, sier han.

For innsatsen, og for å ha satt sitt eget liv på spill fikk både Eriksen og Frantzen Carnegies heltemedalje i gull.

Reddet tre barn fra overtent campingvogn

Det ligger også årets nordlending, 66 år gamle Hans Edgar Furfjord fra Andøy an til å få. 11. september 2010 var han ute og kjørte på fylkesvei 83 mellom Andenes og Sortland, da han oppdaget et bål ved noen campingvogner som lå et stykke fra veien.

– Jeg passerte nedkjøringa, men det slo meg at flammen var ganske høy. Derfor snudde jeg og kjørte tilbake for å sjekke om alt var i orden, fortalteHans Edgar Furfjord til NRK like etter hendelsen.

Men alt var ikke i orden. I ei campingvogn lå fire personer og sov, og campingvogna hadde tatt fyr. Med krefter Furfjord ikke ante han hadde, klarte han å berge tre barn ut av den overtente vogna. Men faren til de tre fikk han ikke berget. Han beskrev hendelsen som en stor glede og en stor sorg .

– Glede for de tre barna som ble reddet, men samtidig en enorm sorg for pappaen deres som ble igjen i vogna, sier han til NRK.no.

Furfjord ble også for året 2010 nominert til årets Nordlending for sin innsats, men han mener selv at han ikke er noen helt .

Berget flere eldre ut fra branninferno

Søndag den 4. januar 2009 oppdaget både Even-Asle Eide Simonsen (24) og Jarle Berge (39) røyk fra omsorgsboligene i Høyanger i Sogn og Fjordane. Begge meldte fra til alarmsentralen, og sprang til for å hjelpe.

De to klatret opp en vinglete stige, men da de kom opp, så de at brannen herja i rommene innenfor balkongen og under redningsarbeidet raste deler av taket ned. Politiet og brannvesenet ba redningsmennene om å gi opp redningsarbeidet , men heldigvis oppfattet de ikke beskjeden, og holdt på til alle var i trygg behold.

Sammen med mannskap fra brannvesenet og andre, var Simonsen og Berge med på å redde seks-syv eldre. Tolv personer ble skadd i storbrannen.

For innsatsen ved omsorgsboligene og at begge satte sine egne liv på spill, ble de hedret med Carnegies heltemedalje i gull .

12-åring reddet tre jenter fra drukningsdøden

Det var en varm sommerdag den 9. juni i 2007, da 12 år gamle Sandra Kristine Ese fra Horten i Vestfold ble invitert på badetur med de tre afghanske nabojentene på 23, 17 og 15 år. Sandra fikk lov av moren til å dra ned til stranda fordi jentene var så mye eldre enn henne, og moren regnet det da for å være trygt.

Sandra gikk ut i vannet og etterhvert hoppet de tre andre uti også. Men det viste seg raskt at ingen av jentene kunne svømme og de ble grepet av panikk. Sandra beholdt roen og fikk dratt to av jentene mot land, samtidig som hun påkalte voksnes oppmerksomhet. I tillegg fikk hun ringt etter ambulanse.

Den eldste av jentene lå livløs i vannet, det var hun som litt tidligere, nærmest i panikk, hadde dratt de to andre med ut.

– Jeg ville ikke risikere å bli dratt ut, så jeg tok tak i jentas ben og dro henne inn mot land til jeg hadde grunn under bena, fortalte Sandra til NRK, en måned etter hendelsen.

Alle jentene berget livet. For innsatsen har Sandra fått Carnegies heltemedalje i gull, i tillegg ble hun hedret i 2007 av Norges Livredningsselskap og kåret til årets livredder dette året .

Femtenåring reddet fisker fra synkende sjark

I mai 2006 var 15 år gamle Thomas Benonisen fra Sørvågen i Nordland ute og kjørte med den vesle plastbåten sin. Han oppdaget da at lensepumpa på sjarken til en lokal fisker gikk for fullt, og han fikk beskjed om at båten hadde gått lekk.

Fiskeren sto i styrhuset da båten begynte å synke, og var helt innestengt. Det eneste som holdt båten og fiskeren oppe var ei luftlomme i styrhuset. Thomas hoppet da rett ut i sjøen og klarte å berge ut fiskeren. Hør intervjuet med helten i lydklippet under.

To år før det hadde Thomas også vært med på en annen heltedåd, da han var med å redde over tretti passasjerer fra ei ferge som hadde gått på grunn.

For innsatsen, der han berget livet til fiskeren, fikk Thomas heltemedaljen i gull i 2006.

Forsøkte å redde en person fra drukningsdøden

Kjell-Arne Nordgård fra Naustdal i Sogn og Fjordane fikk heltemedalje i gull da han den 9. september 2004 forsøkte å redde en person fra drukningsdøden i elva Jølstra.

Vannet i elva var svært kaldt, i tillegg var det svært sterk strømsetting.

Men Nordgård kastet seg ut i elva, og svømte til personen som lå i elva. Han fikk dratt personen i land, der han straks satte i gang livredning. Like etterpå kom folk fra luftambulansen for å fortsette gjenopplivning, men livet stod ikke til å redde.

Reddet eldre kvinne fra overtent hus

Odd Hovelsen fra Marøya i Nord-Trøndelag var ikke sen med å komme seg avgårde da han så at det brant i nabohuset 13. juli 2003.

– Jeg rakk bare å få på meg treskoene, før jeg la på sprang oppover mot huset. Da var det allerede flammer på taket og oppover veggene, fortalte 58-åringen til Namdalsavisa.

Ifølge avisa tok han seg inn i huset og begynte å lete etter folk.

– Da jeg kom inn på kjøkkenet var det tykk røyk i hele rommet, men nede ved gulvet kunne jeg se to legger. Det var hun som bodde der, og hun holdt på å slokke brannen ved hjelp av vann, forteller Hovelsen til NA.

Akkurat i det han og naboen hadde kommet seg ut, så eksploderte vinduene. I 2004 fikk han tildelt Carneigers heltemedalje for innsatsen han gjorde for å berge naboen.

Dykket ned i iskaldt hav for å redde sjømann

Den 19. januar 2004 havarerte skipet «Rocknes» i Vatlestraumen utenfor Bergen. Bjarte Sagen (29) fra katamaranen «Nordic II» hoppet ut i den iskalde sjøen med et tau i hånden da han så en av sjøfolkene fra «Rocknes» forsvinne i dypet under katamaranen.

Han fikk ikke berget den første personen, og da han etterpå så en annen person i sjøen, bestemte han seg for å dykke en gang til, fortalte han til VG like etter ulykken. Etter at Bjarte Sagen var blitt heist opp fra det første dykket, fortsatte «Nordic II» søket et par minutter til.

– Da fikk vi øye på en person i oransje kjeledress som fløt med ansiktet ned inne i et oljeflak. Jeg knyttet trossen rundt livet og hoppet i sjøen med en gang. Jeg ville ikke miste en til, sa Bjarte Sagen til VG.

Mannen var livløs og dekket av olje. Men gjenopplivingsforsøkene som ble startet umiddelbart, ga ikke resultater.

For innsatsen ble det bestemt at Sagen, som hadde satt sitt eget liv på spill, skulle få Carneigers heltemedalje i gull.

Bussjåfør ble knivstukket

Den 16. februar i 2003 hadde bussjåføren Audun Bøland fra Vang i Valdres tatt på seg å kjøre en ekstratur. På denne søndags kvelden gjorde han et fatalt stopp, da plukket han opp en asylsøker på et lite brukt stopp.

Lite visste han at asylsøkeren like før hadde drept en annen asylsøker på Lundeskogen asylmottak.

Bussjåføren fikk heltemedalje i gull etter sin død, da han brukte sine siste krefter på å holde bussen med de 34 passasjerene på veien og på å få stoppet bussen.

I tillegg til Carnegiers heltemedalje, ble Bøland også kåret til årets navn i 2003 i Dagbladet for sin innsats.