Lokalhistoriker: – Ikke det samiske skiltet i seg selv som skremmer

Før helga fikk Bodø sitt første veiskilt på samisk, noe som har skapt sterke og hatefulle reaksjoner på lokalavisens nettaviser.

– Det er ikke så rart. Når nordmenn føler de blir overkjørte, reagerer de, sier lokalhistoriker Åsmund Eivindsen i Grane til NRK.no

I fjor ga den tidligere kultursjefen i nordlandskommunen ut boken «Vi som dro i Norveg». Målet var å avlive han kaller mytene om samene som urfolk på Helgeland. Han mener samene har tilegnet seg altfor mange ufortjente særrettigheter og makt i Norge.

– Et landeveisrøveri

– For å ta min egen kommune Grane på Helgeland. All forskning innen arkeologi, folketellinger og kirkebøker viser at det ikke fantes samer i søndre Nordland for 200 år siden. Det opprinnelige fiske- og fangstfolket etablerte seg i Nordland for 10.000 år siden. Den første samen kom til Grane rundt år 1800, og kom fra Sverige. Til Hattfjelldal rundt 1790. I Trøndelag kom de litt tidligere på 1700-tallet, sier Eivindsen.

Dette kaller han et «svensk landeviesrøveri», som ikke gir grunnlag for urfolkrettigheter.

Protester og krav om erstatning

– På Helgeland protesterer samene mot kraftutbygging, skuterkjøring for andre enn samene, bygging av hytter og linjenett. Og de krever erstatning for tapte rettigheter som om de eide land og vann. Det gjør de ikke, sier Eivindsen.

Han har fulgt med på debatten som har oppstått rundt det nye veiskiltet i Bodø, og registrerer at det samiske miljøet på Helgeland nå vil sette opp samiske skilt i flere av regionens kommuner.

– Det er greit at samene har rettigheter, men da må det være likehet for loven. Og det er det ikke. Dette er nok den bakeforliggende årsaken til at folk murrer over disse skiltene, sier han.

– Du blir beskyldt for rasisme, er det rasistisk det du skriver?

– Ja, om dette er rasisme, så får jeg stå for det, sier han.

– Samene mer bevisst på sin identitet

Professor Bjørg Evjen ved Senter for samiske studier på Universitet i Tromsø synes det er forunderlig at følelsene er så sterke. Men hun er ikke enig med Eivindsen at skiltprotestene handler om samiske rettigheter.

– En av forklaringene er at de gamle holdningene til samene fra fornorskningstida fortsatt lever. Skiltene er en synliggjøring av at folket i Nordland har en fleretnisk historie. Men rettigheter til land og vann har i all historisk tid skapt problemer, sier hun til Her og Nå.

Samtidig er hun glad for debatten.

– Det gjør at det ikke er så farlig å snakke om.

– Men er nordmenn redd for at samene skal kreve for mye?

– Det jeg tror nordmenn er mest redd for er at noen forteller dem at de selv er samer elelr har samiske røtter, sier hun.

Samiske skilt skutt i stykker

Andre steder i Nord-Norge har samiske skilt tidligere blitt skutt i stykker. En som daglig merker motsetningene mellom nordmenn og samer, er ansvarlig redaktør Eirik Palm i Finnmark Dagblad. Samiske spørsmål er blant favorittemaene på debattsidene. Redaktøren må nesten daglig slette innlegg som grenser til rasisme og hets, blant annet etter debatter om det er for mange rein på vidda.

– Mange av innleggene er nært opp til det rasistiske, sier han.

Samtidig vil han ikke stenge for debatten.

– Nei, det ville vært forferdelig synd og et nederlag. Da får vi heller følge med og moderere. Det er jo tross alt et mindretall som ødelegger for debatten, sier han til NRK.no.

Sametingspresident Egil Olli registrerer at noen mener det er galt at samene skal få en oppblomstring, som han kaller det nye veiskiltet i Bodø.

– For meg er det uforståelig. Men jeg tror samisk rettighets- og språkkamp oppigjennom mange år påvirker graden av hetsing. Med de nye sosiale mediene er det blitt mye lettere å hetse. Nå kan man hetse anonymt. Det blir veldig tydelig, sier han.