Fikk åndelig oppvåkning etter fem år i indisk fengsel

– De som kjenner meg i tenåringsårene vil nok beskrive meg som ganske opprørsk.

Leo Sande Gasnier blir en høstdag i 1997 tatt med to kilo hasj på flyplassen i New Delhi.

Lørdag fortalte han sin historie til NRK P2s Ukeslutt.

Tatt på flyplassen

Som 16-åring flytter Gasnier til København. Der får han det han selv betegner som bagatellmessige økonomiske problemer. For å komme ut av knipen reiser han til Asia for å hente to kilo hasj. På flyplassen i Delhi blir han tatt av indisk politi.
Han blir plassert i Tihar-fengselet, et fengsel på størrelse med en liten norsk by.

– Jeg hadde en urealistisk forhåpning om at ting skulle løse seg ganske kjapt, sier Gasnier.

– Den første tiden var jeg så langt nede som jeg aldri har vært. Jeg var helt på bunn. Jeg var redd, kjente ikke språket og visste ikke konsekvensene av saken. Ting var veldig uklart, og jeg bodde under ganske dårlige forhold.

– En åndelig oppvåkning

Men etter kort tid begynner realitetene å gå opp for Gasnier.

– Jeg forstod at her blir jeg værende en stund. Derfor bestemte jeg meg for å gjøre det beste ut av det. Jeg innstilte meg på å gjøre noe konstruktivt og positivt hver dag.

Gasnier bestemmer seg for å lære språket, ta del i aktivitetene innenfor murene og bygge seg opp et nettverk. Han leser bøker og blir godt kjent med både innsatte og ansatte. Etter hvert kommer det han beskriver som et vendepunkt i livet.

– Jeg hadde en stor åndelig oppvåkning. Jeg skjønte hvor kraftig og universell kjærligheten er. Og jeg skjønte dette med empati. Jeg var en av dem som fikk hjelp. Det åpnet øynene mine for alle rundt meg som ikke fikk hjelp, og jeg tenkte at jeg måtte gjøre noe.

– Den hjelpen som jeg selv fikk av familie, venner, lokalsamfunn og norske myndigheter betydde og betyr fortsatt svært mye for meg.

Frarådet å tilstå

Dette bidrar også til at han bestemte seg for å tilstå ugjerningen.

– Jeg hadde hele tiden fått advokatråd om ikke å tilstå, så jeg hadde egentlig ikke tenkt å gjøre det. Men jeg syntes hele rettssaken var en farse, og jeg hadde et stort behov for å legge den bak meg.

Han får en dom på 10 år. På dette tidspunktet har han allerede sonet i to og et halvt år.

Dommen gir han flere muligheter enn han hadde hatt som varetektsfengslet. De neste årene jobber han blant annet som sekretær for en underdirektør i avdelingen han sitter i, og som den daglige lederen av meditasjonssenteret bak murene.

Takknemlig for støtten

Han har blitt godt kjent med de ansatte i fengselet, og de oppfordrer ham om å søke benådning.

Han er også svært takknemlig ovenfor den støtten han får hos norske myndigheter i denne perioden.

– Norske myndigheter strakte seg veldig langt for å hjelpe meg. To forskjellige regjeringer engasjerte seg i saken min, og byråkratene har gjort mye mer enn man kan forvente av dem i jobbsammenheng. Jeg tror ikke jeg kunne fått bedre hjelp enn det jeg har fått fra ambassaden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Samtidig pågår det innsamlingsaksjoner i hjemkommunen for å hjelpe familien til Gasnier med økonomisk støtte.

I 2002, etter fem år i fengsel blir han endelig benådet.

– Det kom veldig overraskende på meg. Jeg var innstilt mentalt på å være der i mange år, uten at det egentlig føltes så negativt. Det var ingen utenkelig tanke.

– Vil gi noe tilbake

Han ser tilbake på fengselsoppholdet som en viktig del av livet sitt.

– Det ble en dannelsesreise for meg i veldig sterk grad, forteller han.

– Det handler om å gjøre det beste ut av ting. I India fant jeg ut at den friheten er inne i meg selv. Den handler om å finne det rommet inni meg selv der jeg har det bra.

I dag jobber Leo Sande Gasnier på Brønnøysundregistrene. I tillegg driver han konsertsted og galleri som heter Kunst og Kaos sammen med kona.

– Jeg ønsker å bidra på en positiv måte til dette samfunnet. Hele samfunnet har hjulpet meg så da ønsker jeg å gi noe tilbake, sier han til NRK.