– Elever mer engasjerte etter Utøya

186.000 skoleelever har i dag deltatt i skolevalgene ved 411 norske skoler. Det er det høyeste antall noensinne. For første gang har skolevalgkampen foregått uten skoledebattene og folkemøtene. Men det har ikke vært noe problem, mener 17-åringene Klara Sivertsen og Mari Eriksen, som gjør seg klar til å gå inn i valglokalet ved Bodø videregående skole.

– Nei, det har neste vært en fordel. Valgtorgene har fungert greit. Der går det an å snakke med ungdomspolitikerne, sier musikkelevene, som begge har bestemt for hva de skal stemme.

Flere valgforskere har gått ut i valgkampen og uttalt at terroraksjonen på Utøya vil riste ungdom ut av den politiske likegyldigheten og få dem til å stemme.

Det har Klara og Mari merket godt.

– Jeg ble det selv også. Jeg har aldri hørt så mange politiske diskusjoner i korridorene enn akkurat nå. Selv har jeg bevisst på å finne ut mest mulig om hva de forskjellige partiene står for, sier Klara.

• Les også: Strømmer til ungdomspartiene
• Les også: Her stemmer 8 av 10 på Arbeiderpartiet
• Les også: – Prøvepress fører til skolejuks
• Les også: 16-åringene slipper fram til urnene

– Ikke stem for å stemme

Kristine Hansen Sandbakk synes det er bra at ungdom engasjerer seg. hun tror kanskje mange elever vil stemme Ap i sympati med Utøya-ofrene.

– De bør sette seg inn i politikken til partiet de stemmer på, og ikke stemme bare for å stemme. Du bør bruke stemmeretten dersom du har noe du skulle sagt, mener hun.

Og hvem som får Kristines stemme er så godt som sikkert.

– Ja, det blir nok Høyre i år, smiler hun.

• Se video:

  

Streit ungdom

Fløypartiene SV og Frp ventes å være blant taperne når resultatet fra årets skolevalg blir kjent tirsdag kveld. Tenåringene blir streitere og streitere og stemmer i større grad som velgere flest.

– Tradisjonelt har SV og Fremskrittspartiet gjort det svært godt i skolevalget, mens oppslutningen om Arbeiderpartiet har vært lavere enn ved andre valg. Denne tendensen har imidlertid endret seg de siste årene. Nå stemmer skoleelevene i økende grad slik befolkningen for øvrig gjør, sier administrerende direktør Bjørn Henrichsen i Norsk samfunnsvitenskapelig

datatjeneste.

Henrichsen viser til at oppslutningen om Ap har økt siden 2005, at SV har dalt i popularitet siden 2001 og at Høyre er i ferd med å utfordre Fremskrittspartiet som det toneangivende partiet på borgerlig side.

– Det blir spennende å se om denne utviklingen fortsetter ved årets valg. I så fall vil Arbeiderpartiet og Høyre gå fram, mens SV og Fremskrittspartiet taper terreng, sier Henrichsen.

Klar tendens

Fremskrittspartiet slo Arbeiderpartiet med 723 stemmer og ble største parti i skolevalget for to år siden.

Oppslutningen endte på 24 prosent, en framgang på 2,9 prosentpoeng fra valget i 2007, men ikke på høyde med resultatet fra 2005, da partiet sikret seg 24,9 prosent av stemmene.

– Skolevalget pleier å fange inn tendensen som vises i det ordinære valget, selv om utslagene ofte er mer ekstreme, sier Henrichsen.

Slik var det også i 2009, da skolevalget ga tydelige varsler om framgang for Arbeiderpartiet og Høyre og klar tilbakegang for SV. For Venstres del var skolevalget derimot ingen troverdig prognose. Partiet gikk fram fra 3,2 prosent i 2005 til 6 prosent i 2009, men falt som kjent under sperregrensen i stortingsvalget noen dager senere.

Også Fremskrittspartiet gjorde det bedre i stortingsvalget for to år siden enn skolevalget bar bud om.

Annerledes

Om skolevalget i stor grad viser valgvindens retning, så er det store forskjeller på populariteten de enkelte partiene imellom. Størst ble avviket for Arbeiderpartiet, som oppnådde 23,4 prosent i skolevalget og 35,5 prosent ved stortingsvalget.
SV og Rødt hadde i 2009 vesentlig større oppslutning blant ungdommen i de videregående skolene enn blant velgerne ved stortingsvalget. Avvikene var på henholdsvis 4,2 og 3,5 prosentpoeng. For de øvrige partiene var avviket mindre enn 2 prosentpoeng.

Terroranslagene 22. juli har skapt en høyst spesiell bakgrunn for årets skolevalg. Partiene ble enige om å avlyse alle debatter og i stedet føre en mer stillfaren valgkamp på stands og valgtorg.

– Det er delte meninger om erfaringene med dette. Noen har savnet skoledebatten, mens andre synes det var befriende å slippe. Disse debattene har jo ofte gått litt hardt for seg, sier Henrichsen.

Årets skolevalg blir gjennomført mandag og tirsdag denne uken.
Valgresultatet offentliggjøres tirsdag klokken 20