Hopp til innhold

Politiet kom 45 minutter etter ambulansen

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

I tre kvarter var ambulansepersonellet alene med en knivstukket kvinne og aggressiv knivdesperado før politiet dukket opp.

– Det er ikke ambulansepersonell som skal være trent på å nøytralisere en knivdesperado. Det må jo for himmelens navn være politiet, sier varaordfører i Lødingen, Frode Staurset (FrP).

Staurset er sterkt kritisk til det han mener er mangelfull politidekning i distriktet.

Etter en knivstikking i Lødingen i Vesterålen i helga kom politiet 45 minutter etter at ambulansepersonellet var på plass.

Da hadde den aggressive og rusa mannen også gått til angrep på ambulansepersonellet.

Knivstakk kvinne og angrep ambulansearbeider

Frode Staurset

MENER POLITIET BRUKER FOR LANG TID: Varaordfører i Lødingen, Frode Staurset (FrP), sier ambulansepersonell og brannmannskap må ta politiets oppgaver fordi politiet bruker for lang tid på å rykke ut.

Foto: Lødingen kommune

Det var ved 03.30-tiden natt til lørdag at AMK fikk melding om at to personer hadde blitt skadet etter en knivstikking på en privatadresse i Lødingen i Vesterålen.

Amublansepersonellet rykket ut og fikk raskt kontakt og behandlet kvinnen for lettere skader. Deretter gikk ambulansepersonellet inn i leiligheten der knivstikkingen hadde funnet sted.

Mannen som er siktet for knivstikkingen var ruset og hadde kuttet seg selv. Men da en ambulansearbeider tok seg inn i boligen for å hjelpe, ble også han angrepet.

Det gikk bra med ambulansearbeideren, og både kvinnen og mannen ble sendt til sykehus i Harstad med det som betraktes som lettere skader.

Men Staurset er kritisk til at ambulansepersonell var på plass i tre kvarter før politiet dukket opp.

– Det er kritikkverdig at politiet kommer 45 minutter etter ambulansen når de får melding om en knivstikking, sier Staurset.

– Føyer seg inn i rekken av uheldige episoder


Han mener det ikke er første gang at politiet har brukt lang tid på å rykke ut.

– Dette føyer seg inn i rekken av uheldige episoder fra politiets side, sier han og viser til det han mener er flere hendelser i Lødingen.

– Vi har sett over tid at det er ambulansepersonell og brannmannskap som kommer først til stedet og må ta skadestedsledelse når det er snakk om dramatiske hendelser. Deretter kommer politiet. Sånn kan vi ikke ha det.

Politiet skal dekke seks kommuner

Lødingen er i dag en av flere småkommuner i Norge med et lensmannskontor uten bemanning. Det er kontoret på Sortland som har ansvar for kommunen i et vaktsamarbeid som dekker seks kommuner.

På tross av lange distanser mener lensmann Bjørn Johansen at sammenslåinga ikke har gått ut over politidekninga i regionen totalt sett.

– I utgangspunktet har vi faktisk bedre politidekning nå, enn før politisamarbeidet startet. Men det sier seg selv at geografien kan vi ikke gjøre noe med. Johansen sier at utrykningstiden totalt sett var på rundt 45 minutter.

– Det er i grunnen en akseptabel utrykningstid.

Johansen forteller at det nå jobbes med å få på plass ei lensmannsstilling i Lødingen, men at full beredskap i alle kommunene ikke lar seg gjøre.

– Sånn er det blitt og sånn er vi nødt til å organisere oss. Det er ikke mulig å ha full politidekning i alle kommunene slik ressurssituasjonen er nå.

Betaler for kontor - men mangler politi til å bemanne kontorene

Myndighetenes målsetning er å ha to politibetjenter per tusen innbyggere innen 2020.

I Midtre Hålogaland politidistrikt er det i dag 1,4 politibetjenter per 1000 innbyggere, men stasjoner og bemanning sentraliseres, og det fører til lengre utrykningstid og at patruljene må dekke store geografiske områder.

Det mener lokallagsleder i Stein Wilhelmsen i Politiets fellesforbund er uheldig.

– Da mister vi den lokale tilknytningen og informasjonsflyten. Uansett hvordan du ser på det er det uheldig at det ikke er folk på politikontorene. Vi kan gjøre masse omorganiseringer med fine ord, men avstandene blir like lange uansett.

Går bemanningen i distriktene på en sentraliseringspolitikk?

– Ja, vi ser at i Midtre Hålogaland betales husleie for kontorer, men innholdet er stort sett radert bort. Det er noe vi har tatt opp flere ganger og som vi ikke er fornøyd med, sier Wilhelmsen.