Disse to var de første i verden som rodde over Atlanteren

– Det to gjorde en bragd som aldri kan gjentas. Den står i et helt spesielt lys, og det vil den for alltid gjøre, sier Kåre Rudjord, forfatteren av boka «Atlanterhavsroerne».

Prestasjonen Rudfjord hyller startet 6. juni i New York i 1896. Kaptein George Harbo og styrmann Frank Samuelson sjøsatte den 18 fot lange trebåten «Fox». Norskamerikanerne hadde satt seg det ville målet å ro over Atlanteren.

• LES OGSÅ: Nå ror Trond (29) og Emil (27) i mål
• LES OGSÅ: – Det handler om å bryte barrierer

55 dager over Atlanteren

Fra New York brukte de 55 dager før de gikk i land utenfor kysten av Cornwall i England. En uke senere nådde de frem til Le Havre i Frankrike. Da hadde de rodd 4000 nautiske mil. Nå var de blitt de første menneskene i verden som hadde rodd over Atlanteren.

Med den tidenes teknologi og utstyr synes Rudfjord, som har skrevet bok om roturen, at prestasjonen er utrolig.

– De visste ikke hva de bega seg ut på. Tenk å ro den distansen i en trebåt uten GPS, vannmaskin, ror eller seil, sier han.

Fikk ideen på bar

Ideen om roturen klekket Harbo (32) og Samuelson (26) ut på en bar i New York. På sommeren var de to med og fisket utenfor New Jersey, men på vinteren hadde de lite å gjøre.

De ville tjene ekstra penger og dermed dukket den sprø ideen opp. Nå gjaldt det bare å skaffe seg publisitet. De gikk fra avisredaksjon til avisredaksjon, men fikk ikke napp.

Det var imidlertid før redaktør Richard K. Fox, i sportsbladet Police Gazette tente på ideen. Han lovet gutta hver sin gullmedalje om de klarte å fullføre turen. Han lovet også at pressen i Europa skulle være på plass når de kom fra.

Hør sangen om Harbo og Samuelson her:

Tok farvel med New York

Harbo og Samuelson fikk etter hvert den publisiteten de ettertraktet. Da de rodde ut fra New York var hele flere tusen mennesker møtt opp, deriblant store aviser som «The New York Times».

– Rent mediemessig var det en prestasjon på den tiden og få så mye presse og oppslag. Harbo var skrivekyndig og hadde en avtale med en avis som het «The World» om at han skulle skrive fra turen, forteller Rudjord.

50 hvaler

Da Harbo og Samuelson ankom Cornwall hadde de lagt bak seg noen utrolig tøffe uker.

De rodde 18 timer hver dag. Om natten sov de normalt på tur, fem timer hver.

De ble omringet av hvaler, huden på hendene sprakk og de hadde store blemmer på håndleddene. De gikk også rundt ved flere anledninger slik at store deler av både mat- og vannprovianten forsvant.

Ble reddet av norsk skip

Ved to anledninger gikk Harbo og Samuelson om bord i forbipasserende skip. I juli ble de plukket opp av skipet «Cito» fra Larvik. Da roerne kom seg om bord trodde mannskapet først de var afrikanere, så indianere, men da mannskapet skjønte at de var nordmenn ble det stor jubel.

Møtet med «Cito» var blant høydepunktene under turen.

I skyggen av Nansen

Etter ankomst i Cornwall, fortsatte norskamerikanerne en uke før de nådde det endelig målet, Le Havre i Frankrike. Her ble de møtt en av jublende presse.

– De to reiste rundt og viste båten både i Frankrike og England. De dro også til Oslo og nedover Sørlandet, før de tok båten med seg tilbake til USA, forteller Rudjord.

Dessverre for Harbo og Samuelson ble de aldri rike av turen, ettersom interessen i Norge uteble.

Noe av årsaken til det er at Fridtjof Nansen nettopp var kommet hjem fra Fram-ferden over Polhavet, og stjal rampelyset i all norsk media.

– Jeg tror ikke turen ble noen gullgruve for Harbo og Samuelson. Alle snakket om Fridtjof Nansen ettersom han kom fra polhavet omtrent samtidig. Det ble mye oppstuss om ham, og disse to kom i bakgrunnen, sier forfatteren.

Rekorden slettet etter 114 år

Det Harbo og Samuelson gjorde for 116 år siden, da de brukte 55 dager New York til England har i ettertid kanskje ikke fått den oppmerksomheten det burde fått.

Først for to år siden, da Leven Brown, Roy Carroll, Don Lennox og Livar Nysted rodde over Atlanteren på 44 dager ble rekorden til norskamerikanerne slått.

– Det de to gjorde var en voldsomt stor prestasjon, det er utrolig at det gikk bra. Man kan godt si at det var galmannsverk, sier Kåre Rudjord.