Hopp til innhold

Flere barn og unge får utskrevet «lykkepiller» for å takle hverdagen

Bruken av antidepressiva øker, - også blant barn. I fjor gikk over 5600 barn i alderen 6 til 19 år på medisiner mot depresjoner og tvangslidelser.

Per Willy Antonsen, BUP

MERKER ØKNINGEN: - De vi ikke klarer å behandle med kun samtaleterapi, kan få utskrevet antidepressiva, sier avdelingsleder ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Bodø, Per Willy Antonsen. Han sier de merker at flere unge ber om hjelp til å takle ulike problemer.

Foto: Hilde Mangset Lorentsen

I et av samtalerommene på barne og ungdomspsykatrisk avdeling i Bodø, venter lekesoldater og dukker på neste besøk.

De trenger trolig ikke vente lenge, for dette er et av rommene som er stadig oftere i bruk.

– Vi behandler stadig flere barn i psykiatrien. De siste årene har antallet bare økt. Det samme gjelder andelen deprimerte vi får inn, sier Per-Willy Antonsen, avdelingssjef ved Barne og ungdomspsykiatrisk avdeling.

Skriver ut mer antidepressiva

Tall fra Reseptregisteret viser at i fjor fikk over 5600 barn og unge helt ned i 6-årsalderen utskrevet antidepressiva. Det er 1000 flere enn for fem år siden, og er også en økning ut i fra størrelsen på barne og ungdomskullene.

Det største gruppen av brukere finner vi aldersgruppen 10 til 19 år.

– Medisinen blir utskrevet til behandling av depresjon og tvangslidelser. For de yngste barna er det ikke snakk om å gi antidepressive midler til behandling av depresjon. De utskrives kun i tillfeller hvor et barn lider av tvangstanker.

Behandler unger med tvangstanker

Han forteller at det kan dreie seg om barn som ikke kan gå ut av en dør uten å trykke dørhåndtaket opp og ned et fast antall ganger.

– Det er selvfølgelig svært hemmende for et barn å ha det på den måten. Det går utover både skolegang og fritidsaktiviteter. Får de ikke behandling kan det hindre utvikling og føre til at de faller av allerede i tidlig alder, sier Antonsen som likevel ikke vil utskrive medisin til alle.

Det skjer i samråd med foreldrene og alltid etter at vanlig samtaleterapi har vært forsøkt.

Færre resepter etter selvmord-advarsel

Seniorforsker Kari Furu ved Folkehelseinstituttet forteller at i 2003/2004 var Legemiddelverket ute og advarte om antidepressiva til barn og unge.

– Årsaken var at studier tydet på at bruken kan føre til økt risiko for selvmord, sier Furu.

Selv om forskningen ikke er entydig, gikk bruken ned som følge av et "Føre var"-prinsipp.

– Umiddelbart etter advarselen ble det skrevet ut færre resepter på antidepressiva til barn og unge.

Men nå er det gått noen år siden advarselen og bruken øker igjen.

Flest jenter - men bruken blant gutter øker

Det er flest jenter i alderen som får utskrevet medisin til behandling av depresjon.

I fjor ble det utskrevet over 3600 resepter på antidepressiva til unge jenter. Men også bruken av antidepressiva blant gutter øker.

Per Willy Antonsen, avdelingslege, BUP Nordlandssykehuset

ANDELEN DEPRIMERTE ØKER: Avdelingslege ved BUP ved Nordlandssykehuset Per Willy Anotnsen sier andelen deprimerte unge har økt de siste årene. Det er derimot vanskelig å gi en enkel grunn på hva som kan være årsaken.

Foto: Jens Kyed / NRK

– Da kan medisinen hjelpe med å øke humøret, sier avdelingssjef Antonsen.

Vet ikke hvorfor bruken øker

Hvorfor antall deprimerte øker har ikke Antonsen et enkelt svar på.

– Vi har bygd ut barne og ungdompsykiatrien slik at den skal være lettere tilgjengelig. Så forhåpentligvis er det slik at flere barn med psykiske lidelser oppdages og at flere ber om hjelp.

– Ikke sikkert medisinen fungerer slik den skal

Men i følge avdelingsjefen ved Barne og Ungdompsykiatrisk avdeling i Bodø, er det ikke sikkert medisinen som skrives ut i økende grad - fungerer slik den skal.

– Behandlingen av barn under 13-14 år med antidepressiva er dårlig dokumentert. Det finnes mer dokumentasjon for behandling av depresjon blant ungdom, men også der er resultatene vekslende, sier Antonsen.

Ulike rapporter om bivirkninger

I dag er studiene om bivirkninger av antidepressiva tvetydige.

En fersk rapport publisert i tidsskriftet Frontiers in Psychology konkluderer med at bivirkningene veier tyngre enn den positive effekten av pillene. Dette er det derimot uengihet om.

Enkelte studier har hevdet at medikamentet kan øke risikoen for selvmord, men forskningsresultatene er ikke entydige på dette feltet og har blitt tilbakevist i andre studier.

Det som er kjente bivirkninger av antidepressiva er ifølge Norsk legemiddelhåndbok kvalme, hodepine, svetting, skjelving og vedvarende seksuelle bivirkninger. Av sjeldnere, men alvorligere bivirkninger nevnes kramper og hypnatremi.

En av forskerne bak studien sier man må bli langt mer forsiktig med den utstrakte bruken av slike legemidler.

– Men det kan være enkeltindivid som har god nytte av medisinen, sier avdelingsoverlegen NRK.no snakker med.

Ber helsemyndigheter om å være føre var

Seniorforsker ved Folkehelseinstittet, Kari Furu, sier bruken av antidepressiva blant barn og unge i Norge fortsatt er lav, men at det viktig å følge nøye med på utviklingen.

– Når vi nå ser at det er en viss økning i bruken, kan det være lurt at helsemyndighetene ser nærmere på de tallene og undersøker hva som kan være årsaken, sier Furu.