Det finnes ingen oversikt over hvor mange asylsøkere som hvert år tar livet sitt ved norske asylmottak. Men antallet dødsfall er femdoblet på fem år, viser tall fra UDI.
I forrige uke tok en asylsøker ved Rognan mottakssenter i nordlandskommunen Saltdal livet sitt. Mannen forsvant fra mottaket, og ble funnet død i nærheten av boligen 29. september.
– Dødsfallet er fryktelig trist og tragisk, sier regiondirektør Bjørn Fridfeldt i UDI Region Nord.
Foto: Håvard Lior / NRK– Det er fryktelig trist når noe slikt skjer. Samtidig er slike dødsfall vanskelig å forutsi og avverge, sier regiondirektør i UDI region Nord, Bjørn Fridfeldt til NRK.no.
Beboerne på asylmottaket på Rognan har tatt godt vare på hverandre i kjølvannet av dødsfallet.
– Beboerne tar godt vare på hverandre. De som sto mannen nærmest tok dødsfallet tungt, og lot verbal frustrasjon gå ut over mottaksleder og andre ansatt. I ettertid har de skjønt at dødsfallet ikke hadde noe med mottaket å gjøre, sier Fridfeldt til NRK.no.
– Slet psykisk
Den kurdiske mannen som før helga tok livet sitt på Rognan var i begynnelsen av 20-årene, og hadde bodd på mottaket en god stund.
Asylsøker Hadi Wahedi som bodde på mottaket i Rognan i sommer synes det er svært trist å høre om dødsfallet.
– Etter det jeg kjenner til slet han psykisk. Det var veldig trist å høre at en ung mann føle situasjonen så håpløs at han velger å ta livet sitt, sier Wahedi.
Da Wahedi bodde på Rognan i sommer ble en asylsøker knivstukket i slutten av august i år. Han sier at miljøet på Rognan er preget av at det bor så mange nasjonaliteter der.
– Jeg opplevde at det er mye aggressivitet. Det er krevende for personer fra ulike kulturer å skulle bo under samme tak over tid. Det er lite å gjøre, folk hardårlig råd og får ikke lov til å jobbe, sier Hadi Wahedi.
Regiondirektør Bjørn Fridfeldt i UDI avviser at det har vært spesielt mye uro ved Rognan mottakssenter, som har til sammen 213 beboere.
– Rognan er et godt mottak med flotte lokaler og et engasjert personale. Det er ikke grunnlag for å si at Rognan utmerker seg negativt på bakgrunn av dødsfallet og knivstikkingen i august, sier Fridfeldt til NRK.no.
(artikkelen fortsetter under)
Dødsraten øker
I årets sju første måneder har det vært 16 dødsfall i norske asylmottak.
Ifølge tall fra UDI har antallet beboere på norske mottak gått ned fra 20.000 i 2009 til 15.700 i 2011. I samme tidsrom har antall dødsfall ved mottakene gått opp. I 2007 døde fire personer på mottakene. I fjor var tallet oppe i 20 asylsøkere – en fordobling fra året før – og en femdobling fra 2007.
Selvmord, barneulykker og drap er blant dødsårsakene, ifølge UDI.
- Les også: 3-åring fikk komfyr over seg – døde
En rekke av dem som tar sitt eget liv, skal i forkant ha fått avslag på asylsøknaden, viser dokumentene Ny Tid har undersøkt. Asylsøkerne skal ha ventet flere år på å få svar som ofte viser seg å bli avslag. I tillegg til selvmord er barneulykker og drap blant dødsårsakene.
– Gode rutiner
UDIs regiondirektør i nord sier asylmottaket har gode rutiner for å trygge beboernes hverdag.
– Vi kurser våre ansatte på sikkerhet i mottak. Her lærer de ansatte hvordan de skal opptre både i truende og andre kritiske situasjoner oppstår. I tillegg har kommunene egne kriseteam som bistår mottakene når de trenger hjelp. Jeg mener mottakene våre gjør en fantastisk jobb med tanke på at asylsøkere er ei spesiell målgruppe, sier Fridfeldt.
Utover den obligatoriske helseundersøkelsen asylmottakerne får når de kommer er helsetilbudet det samme som nordmenn får.
– Vi håndterer i grunnen få saker hvor vi er nødt til å kanalisere folk videre til helsevesenet. I nordnorske mottak finnes imidlertid 3.500 personer, og det er klart av noen av disse sliter.
- Les også: Knivstukket ved Lundeskogen asylmottak
- Les også: Knivstukket og drept ved asylmottak
- Les også: Knivdrept på asylmottak i Fana
Forsterkede avdelinger
Fridfeldt understreker at det er helsemyndighetene som har ansvaret for asylsøkeres helsetilbud – også når det gjelder psykisk helse.
– Likevel har UDI jobbet systematisk med dette, og psykisk helse er et viktig fokus i mottakene. For noen år siden opprettet vi det vi kaller forsterkede avdelinger. De ble opprettet nettopp for å styrke arbeidet med beboere som blant annet har psykiske problemer. Avdelingene har styrket bemanning og beboerne får tettere oppfølging enn på vanlige mottak, sier Fridfeldt.
I dag finnes det fem forsterkede avdelinger ved asylmottak rundt om i Norge. Bare ett slikt mottak ligger i Nord-Norge – på Sætermoen i Troms.
– Til tross for at asylankomstene har gått vesentlig ned og at vi har lagt ned mange asylmottak det siste året, har vi beholdt alle de forsterkede avdelingene, fordi vi mener at dette er en viktig prioritering, sier Fridfeldt.
Selvmord registreres ikke
Mottakene informerer UDI om alle alvorlige hendelser i mottakene, også om selvmord.
– Vi har imidlertid ikke anledning til å registrere slike opplysninger i vårt datasystem Årsaken er at dette er personsensitive helseopplysninger som vi ikke har lov til å registrere. Derfor kan vi heller ikke hente ut statistikk. UDI får heller ikke fullstendig informasjon om de enkelte tilfellene, dels fordi vi ikke har tilgang til helseopplysninger og dels fordi det er helsemyndigheter og politi som «eier» opplysninger om selvmord, sier Fridfeldt.
Det er Folkehelseinstituttet som fører statistikk over selvmord i Norge. For noen år tilbake varslet de at de skulle kartlegge muligheten for å lage en nasjonal statistikk over selvmord i asylmottak.
– Leder av Folkehelseinstituttets avdeling for selvmordsforebyggende arbeid uttalte i forbindelse med et medieoppslag i Stavanger Aftenblad fra 2009, at saken så langt ikke hadde blitt prioritert hos dem, sier Fridfeldt.
– Ikke mulig å forhindre
Regiondirektøren sier det ikke mulig å forhindre selmord på asylmottak helt.
– Bare i de nordnorske mottakene er 3.500 mennesker. Det er like mange som det er i en middels stor nordnorsk kommune. Det ville være unaturlig om det ikke skulle skje. Statistikken tilsier at det er naturlig at det skjer, sier Fridfeldt.
Ventet på oppholdstillatelse i seks år
Hadi Wahedi har vært i Norge i seks år, og bodd på asylmottak både nord og sør i landet. Han tror mange asylsøkere synes tilværelsen og ventetiden er tung og vanskelig.
– Vi har ikke lov å jobbe og tjene penger, og det er kanskje det verste. Da jeg kom til Norge i 2006 fikk jeg lov å jobbe, og jeg hadde fast jobb i fire år før de tok arbeidstillatelsen min, sier Wahedi.
