Turnerapport nr. 4

Reiste fra Islamabad i Pakistan og kjørte via Kohat, inn i Indus-deltaet og ned mot DI Kahn. Her traff jeg en kar, Khalid, som insisterte på at jeg kom på besøk. Ble varta opp med mat, en mengde sigaretter og whiskey - tro det eller ei. Dagen før jeg kom dit ble naboen hans skutt og drept utenfor sitt eget hjem. Det er en ganske stor konflikt gående mellom shia- og sunni-retningen.

Khalid var en artig fyr. Han hadde vært på besøk i Norge for 15 år sia, og vi diskuterte glade og fornøyde som vi var etter flere runder whiskey. Han var eks-militær og i familie med general Musharaf (han som er leder nå) så litt politikk ble det. Flott fyr.

Jeg måtte imidlertid videre. Gjennom Shia-området Kohistan skulle jeg nå, og det under Muharram - sørgetid til minne om Imam Hussein. Muharram er bedre kjent som flagilant-festivalen der shiaer pisker seg til blods i sorg over Hussains død. Vel, jeg kjørte ufortredent igjennom det fine landskapet, jeg, og fant ut at det var på tide med litt te. Mens jeg sto der og hang hørte jeg "jihad, jihad, jihad".
Jeg spurte "excuse med sir, what kind of demonstration is that?"
- Well........, sa min venn, -.....det er en anti-vestlig demonstrasjon. Det viser seg at muharram knyttes opp mot andre politiske strømninger.
OOOops - da er det nok best å komme seg avgårde, tenkte jeg og kasta meg på sykkelen. Litt mer usikker kjørte jeg videre. Noen kilometer lengre opp kom jeg til en liten landsby, der hovedveien snirklet seg igjennom. Den var pakka til randen av menn. De gamle uten hår og med stort skjegg, og de unge i svart pannebånd. Vel, jeg prøvde å holde turtallet nede, men å skjule at man kjører en Enfield er ikke så enkelt.
Idet jeg triller inn i landsbyen, spretter det opp en unggutt med en kjepp og skriker til meg, han kommer mot meg med kjeppen og svinger til, men i god klaring over hodet.
Jeg tenkte som så at det var bedre å stoppe for lunsj i neste landsby.