Turnerapport nr. 11

30.7
Dagen er kommet til a fortelle en god gammeldags kjærlighetshistorie.
Det handler om en ung frustrert mann og en litt vrien eldre dame. Som alltid
er det en saga om kjærlighet og hat hand i hand, om mye dritt og mange
fine ting.
Det er som alltid snakk om kjærlighet og oppmerksomhet. Eller kanskje mere
sjalusi og manglende oppmerksomhet. Og det er jo ikke alltid lett a vite hva
man har gjort galt.
Det startet med at jeg ble for opptatt av andre ting. Det var lettkledte
kvinner, sol, sommer og mengder alkohol.
Det er som med mye annen utroskap, man løper etter noe man ikke får og mister det man har.

Etter dager med for mye av det søte liv var det klart for a vende
oppmerksomheten til Claudette igjen, hun fikk ny olje og virket grei.
Bakfull som en alke satte jeg ut pa veien igjen. Og stemningen oss imellom var
ikke god, hun strittet litt imot. Og ganske riktig - der i en bakke ble hun sint og
kokte over i sinne. Jeg hadde nesten vært der før, og prøvde og holde tankene
i ro. Hva kunne det være.

Vi haltet inn til nærmeste tettsted for en sjekk. Og så bare strippet hun av
seg for en annen mann, dette er det man får igjen når man løper etter andre.
Mannen var Mehmet og sammen med han var den alkoholiserte faren Ahmet som satt i hjørnet og sang. Og her skulle vi kle oss nakne. Det virket som gode
mennesker og som alltid med et stort hjerte

Hun fikk en god rengjøring, og sammen(alle tre Claudette, Mehmet og meg)
rensket vi ut mye dritt. Hun ble bedre og var klar for en ny prøvetur. Igjen sint som ei fele og kokte over.

Tilbake, ble jeg satt litt til side og Mehmet begyndte å klå, jeg likte ikke
hva jeg så, men det var sent og jeg orket ikke stritte imot.

Etter 70 sigaretter og en mengde med te var hodet tomt og viljen svak.
Tiden gikk, det ble natt og jeg la meg ned sammen med Claudette. Det var med
heller stor usikkerhet jeg lå der på verkstedgolvet. Hvordan skulle dette gå?
Dagen etter var det opp igjen for å klå mer. Ny test, og hun virket ok, og ut pa
veien bar det. En liten stund og hun var sint igjen.

Na er hun igjen hos en annen mann, jeg har tatt en dusj. Hvor store våre
problemer er vet jeg ikke helt enda, men som alltid frykter man det verste.
Hva fremtiden vil bringe vet jeg ikke. Hvis hun ikke vil ha meg og kaster inn
håndkleet er det bare sånn det er.

I så fall er jeg ganske nær Izmir hvor jeg kan sende Claudette hjem med båt. For øyeblikket er jeg veldig sliten og vet ikke om jeg kommer til å ta flyet eller buss hjem. Nå er alt avhengig av at Claudette kommer seg på beina.