Dette uttrykket ble først brukt blant boktrykkerlærlinger i Tyskland og har en helt konkret bakgrunn. Lærlingene bodde hos mesteren i faget, som hadde ansvar for kost og losji. Ofte ble lærlingene servert fisk som både smakte og luktet vondt. Mesterens kone prøvde å "reparere" smaken med løk, men "løkfisken" (Zwiebelfisch) ble ikke noe bedre. Når så lærlingene mistet bly-typer på gulvet - noe som skjedde ofte - ble uttrykket "falle i fisk" brukt og etterhvert overført til alt som var mislykket.
Fra boktrykkermiljøet i Tyskland spredde uttrykket seg til Norden.