SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Kjende personar i Askvoll:

Ingolfr Arnarson

Statuen av Ingolfr Arnason vart reist i Holmedal i 1961. (Foto: Heidi Lise Bakke, NRK)
Statuen av Ingolfr Arnason vart reist i Holmedal i 1961. (Foto: Heidi Lise Bakke, NRK)
Ingolfr Arnarson (fødd ca. 840 e.Kr.) frå Rivedal var den første kjende nordiske landnåmsmann (faste busetjaren) på Island år 874. Han vert i einskilde skrifter også omtala som Ingolv Ørnsson.

Publisert 29.06.2001 09:17. Oppdatert 14.12.2006 15:13.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
Arnarson-bautaen. (Foto: A.Nybø, NRK)
I Are Frodes "Islendingabok" vert det fortalt om Ingolfr at han første gong drog til Island i Harald Hårfagres tid - første gong då kongen var 16 år gamal, og andre gong nokre år etter. Då slo Ingolfr seg ned i Reykjavik.

Ingolfr slekta frå Romund Greipsson i Telemark, men slekta måtte etter drapssaker røme derfrå, og busette seg i Fjaler (truleg Rivedal). Herfrå drog Ingolfr tidleg i vikingferd saman med ein forsterbror som heitte Hjorleiv (d.e. Sverdleif) Rodmarsson.

Saman med Ingolfr og Hjorleiv reiste også to søner til Atle jarl (Atle hin mjove) i Osen i Gaular. Men etter heimkoma rauk Ingolfr og Hjorleiv uklar med karane frå Osen. Det enda med at Ingolfr og fosterbroren Hjorleiv Rodmarsson drap dei to Atle-sønene.

Fredlysing

Ingolfr og Hjorleiv vart lyste fredlause. Dei bestemte seg då for å reise til Island - landet som Ravna-Floke hadde funne tidlegare og gjeve namn til. Det var vinter då dei kom fram til Island. Difor returnerte dei.

Første busetjing

Men ei tid seinare reiste Ingolfr og Hjorleiv Rodmarsson på ei ny Islands-ferd - etter Are Frodes "Islandingabok/Landnåmabok" skulle dette vere i året 874. Etter segna skal Ingolfr ha kasta høgsetestolpane sine i sjøen då han fekk landkjenning med Island. Han fann dei att i Reykjavik, og busette seg difor der og samla seg mykje jord. Elles viser stadnamn som Ingolfshofdi og Ingolfsfell igjen etter ferda hans langs Islands-kysten før han slo seg ned i Reykjavik.

Hjorleiv vart drepen

For Hjorleiv Rodmarsson derimot gjekk det verre: På vegen over havet vart skipet hans skilt frå Ingolfr sitt i ein storm, og Hjorleiv landa såleis ikkje på same stad. Seinare vart Hjorleiv drepen av dei irske trælane sine. Då Ingolfr fekk høyre dette, jaga han etter trælane til Vestmannaeyar, der han nådde dei att og drap dei.

Statue av Ingolfr

I Reykjavik vart det i 1907 reist ein stor statue av Ingolfr Arnarson, laga av Einarr Jonsson. Ein kopi av denne vart reist i Holmedal i 1961 - sjå bilete.
Folksamt i Rivedal då statuen vart avduka i 1961. Foto utlånt av Magnhild Rivedal

MEIR OM ASKVOLL 
Askvoll kommune

 
Aviser og media i Askvoll
Historia i Askvoll
Industri og næring i Askvoll
Kjende personar i Askvoll:
Kommunehistoria i Askvoll
Krigshistoria i Askvoll
Kyrkjer i Askvoll
Samferdsle i Askvoll
Skular i Askvoll
Verd å sjå i Askvoll

 
Lyd frå Askvoll
Video frå Askvoll
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no